
Foto: Emanuel Alvarez
Parlamentsvalget i Serbia 25. oktober 2026 kan bli et vendepunkt i landets historie. Nesten 70 prosent av velgerne deltok, den høyeste valgdeltakelsen siden begynnelsen av 1990-tallet. Studentlisten fikk litt over 53 prosent av stemmene og brøt 14 år med dominans fra det nasjonalkonservative Serbias progressive parti (SNS), knyttet til Aleksandar Vučić.
Vinneren er ikke et tradisjonelt parti men en bevegelse som vokste fram gjennom protester mot korrupsjon og maktmisbruk. Protestene skjøt fart etter at 16 mennesker mistet livet da et betongtak raste sammen på jernbanestasjonen i Novi Sad i november 2024. Mange serbere mener at korrupsjon bidro til katastrofen.
Et demokratisk eksperiment
Studentbevegelsen har organisert seg nedenfra, gjennom studentforsamlinger, såkalte plenumer, og lokale innbyggerforsamlinger. Nå skal denne formen for direkte demokrati og deltakelse kombineres med parlamentarisk politikk og regjeringsansvar. Flere analytikere omtaler derfor Serbia som et demokratisk eksperiment.
Studentlisten stilte med 250 kandidater fra blant annet akademia, helsevesenet, kulturlivet og sivilsamfunnet. Programmet, Studentplanen, har elleve punkter og legger stor vekt på uavhengige domstoler, bekjempelse av korrupsjon og reformer av offentlige institusjoner.
Men det handler også om folks hverdag. Studentlisten lover gratis lærebøker i grunnskolen og videregående skole, rimeligere medisiner og bedre helsetjenester på landsbygda. Den vil også begrense bruken av midlertidige arbeidskontrakter ved å redusere den ordinære maksimalperioden fra 24 til tolv måneder.
Serbia er mer mangfoldig enn mange tror
Serbere utgjør flertallet, men landet har også 24 anerkjente nasjonale minoriteter. Blant dem er ungarere, bosnjaker, albanere, romfolk, slovaker, rumenere og kroater. Ulike språk, religioner og tradisjoner er en del av Serbias samfunnsliv.
Flere minoritetspartier har lenge samarbeidet med SNS. Kritikere beskriver hvordan partiet har brukt såkalte «etniske mellommenn», altså lokale politikere og innflytelsesrike personer som skaffer støtte i minoritetsmiljøer. Tilgangen til arbeidsplasser og offentlige ressurser har ifølge kritikerne noen steder blitt knyttet til politisk lojalitet.
Under SNS’ tid ved makten ble minoritetenes rettigheter i flere tilfeller behandlet som politiske tjenester fra makthaverne, snarere enn som grunnleggende rettigheter staten har plikt til å sikre for alle innbyggere. Valget tyder på endringer og i Vojvodina i nord fikk Studentlisten støtte i områder der det ungarske minoritetspartiet tidligere sto sterkt. I Sandžak i sørvest, der mange bosnjaker bor, ble Studentlisten størst i Novi Pazar.
Minoritetsrepresentanter får også plass i det nye parlamentet. Shaip Kamberi fra den Albanske Koalisjonen har lenge tatt til orde for EU-integrasjon og sterkere minoritetsrettigheter. Han har åpnet for samarbeid med Studentlisten men understreker at politiske endringer også må gi bedre vilkår for den albanske befolkningen.
Studentbevegelsen har samtidig samlet unge kristne, muslimer og ikke-troende i felles demonstrasjoner. Dette er særlig viktig i et land der nasjonalisme, etniske motsetninger og krigene på 1990-tallet har satt dype spor i samfunnet. I flere tiår har etnisk og religiøs tilhørighet spilt en viktig rolle i serbisk politikk, ofte på bekostning av spørsmål som angår alle innbyggere.
Studentbevegelsen har i stedet samlet mennesker med ulik bakgrunn rundt felles krav om rettferdighet, mindre korrupsjon og fungerende institusjoner. Slik viser bevegelsen hvordan demokratiske verdier kan bidra til å bygge fellesskap på tvers av etniske og religiøse skillelinjer.
Serbiske velgere i Norge støttet Studentlisten
Ved Serbias ambassade i Oslo stemte 1 785 av 2 352 registrerte velgere. Hele 1 726 stemte på Studentlisten, nesten 97 prosent, mens den SNS-ledede valglisten «Forente Serbia» fikk 41 stemmer, eller 2,3 prosent. Studentlisten fikk også stor oppslutning blant serbiske velgere i andre land. Ifølge den serbiske valgkommisjonen fikk bevegelsen 57 756 stemmer, mot 19 763 for Vučićs koalisjon.
Den sterke støtten til Studentlisten blant serbiske velgere i Norge og andre land viser at de også engasjerer seg i Serbias demokratiske utvikling. Erfaringene med offentlige institusjoner, rettigheter og levekår i land som Norge kan bidra til økte forventninger om et bedre samfunn i Serbia. For noen handler det også om håpet om en dag å kunne flytte tilbake til et mer demokratisk og velfungerende Serbia.
Serbias valg er derfor mer enn en nasjonal politisk begivenhet. I en tid da demokratiet svekkes i flere deler av verden, viser studentbevegelsen hvor mye lokalt engasjement og medborgerskap kan bety. Demokratiet må ikke bare forsvares mot autoritære krefter, men også fornyes og forbedres gjennom nye former for deltakelse, innbyggerforsamlinger og større innflytelse mellom valgene.
Å vinne et valg er noe annet enn å bygge demokratiske institusjoner som fungerer for alle. Det demokratiske eksperimentet i Serbia går nå inn i en ny fase, der Studentlisten som en desentralisert bevegelse skal kombinere deltakende demokrati med parlamentarisk politikk og regjeringsansvar. Mye kan skje i ukene som kommer, særlig når den nye regjeringen skal dannes og Studentlisten skal begynne å gjennomføre sine politiske løfter.







