I Rojhelat, de kurdiske områdene i Iran, er naturen under stadig større press. Urmiasjøen har i mange år vært rammet av alvorlig uttørking, mens skogbranner og avskoging preger Zagrosfjellene. Vannmangel og svekket naturgrunnlag skaper problemer for jordbruk og dyrehold.
Klimaendringene bidrar, men forklarer ikke alt. Vannforvaltning, damutbygging, landbrukspolitikk og andre beslutninger om naturressurser må også undersøkes. Den islamske republikken Irans politikk må granskes kritisk for å forstå hvordan myndighetenes beslutninger påvirker miljøet og befolkningen i de kurdiske områdene.
Miljøkrisen handler også om menneskers livsgrunnlag
Når vann blir vanskeligere å få tak i, og skog og jord forringes, kan bønder miste inntektene sine. Det kan forsterke fattigdom og økonomisk usikkerhet, og tvinge mennesker bort fra områder der familiene deres har levd i generasjoner. Miljøspørsmål må derfor ses i sammenheng med økonomiske og sosiale rettigheter, politisk medbestemmelse og lokalsamfunnenes mulighet til å beskytte seg.
Ber om norsk oppmerksomhet
Det er viktig å dokumentere hva som skyldes klimaendringer, og hvilken rolle myndighetenes beslutninger spiller. Slik kunnskap er nødvendig for å holde ansvarlige aktører til ansvar og finne løsninger.
14. september 2026 tok vi, på vegne av Norges representanter for PDKI, kontakt med Miljøpartiet De Grønne (MDG) for å be om et møte. Vi ønsket å diskutere hvordan Norge kan rette internasjonal oppmerksomhet mot miljøkrisen i Iran og støtte miljøvern og berørte lokalsamfunn. Da vi valgte å løfte saken offentlig, hadde vi ikke mottatt svar. Vi håper fortsatt på dialog.
Dette handler ikke om partipolitisk uenighet, men om hvorvidt miljøødeleggelsene i et område som får begrenset oppmerksomhet i Norge, blir tatt på alvor.
Lokalsamfunnene må bli hørt
Norge har erfaring med miljøforvaltning, internasjonalt samarbeid og menneskerettigheter. Norske myndigheter, forskere, journalister og miljøorganisasjoner kan bidra til å synliggjøre situasjonen og undersøke tiltak som beskytter både naturressursene og menneskene som er avhengige av dem.
Norge bør fremme internasjonal oppmerksomhet, støtte uavhengig dokumentasjon av miljøskader og bidra til at miljøvernere og lokalsamfunn blir hørt. Det trengs mer kunnskap om hvordan vannforvaltning, skogbranner, avskoging og utbygging påvirker Iran, også de kurdiske områdene. Lokale miljøaktivister, forskere og innbyggere må få formidle erfaringene sine.
Når vannressurser forsvinner og økosystemer ødelegges, rammes både dagens befolkning og framtidige generasjoner. Vi oppfordrer norske politikere, medier og miljøorganisasjoner til å rette større oppmerksomhet mot miljøkrisen i Rojhelat. Naturressursene er grunnlaget for menneskers liv. Å beskytte dem er å beskytte menneskers framtid.
