Foto: Amnesty International Norge.
Den 29. oktober ble den pakistanske menneskerettsadvokaten Imaan Mazari-Hazir og ektemannen hennes, advokat Hadi Ali Chattha, dømt til ti års fengsel hver av en antiterrordomstol i Islamabad.
Saken gjelder en hendelse i oktober 2024, da paret ifølge påtalemyndigheten fjernet veisperringer langs sikkerhetsruten til det engelske cricketlandslaget.
Dette er deres andre fengselsdom på under ett år. I januar 2026 ble begge dømt til 17 års fengsel i en sak om innlegg på X. Hadi ble dømt for å ha delt videre innleggene til Imaan. Myndighetene mente innleggene oppfordret til splittelse og spredte desinformasjon.
Innleggene bygget på Imaans erfaringer som advokat for balutsjiske og pashtunske menneskerettighetsaktivister. Blant dem er Mahrang Baloch, som ble invitert til World Expression Forum i Norge i 2024, og som nå sitter fengslet etter å ha blitt dømt til to livstidsstraffer.
FN-eksperter reagerer
Sakene har skapt reaksjoner blant menneskerettighetsorganisasjoner og aktivister i Norge og internasjonalt.
Fem uavhengige FN-eksperter har uttrykt alvorlig bekymring for parets rettssikkerhet og retten til en rettferdig rettergang.
Ekspertene har blant annet pekt på at paret ikke fikk tilstrekkelig tid til å forberede forsvaret, og at vitneforklaringer ble innhentet uten at de eller forsvarerne var til stede.
For oss i Norge handler dette også om mennesker vi kjenner.
Imaan er en venn av flere i det norske sivilsamfunnet. Hun besøkte Norge i juni 2025 og mottok WEXFOs Young Inspiration Award for sitt arbeid for ytringsfrihet.
Da hun reiste tilbake til Pakistan, fortsatte hun arbeidet som menneskerettsadvokat. Noen måneder senere ble hun arrestert.
Unge aktivister i Norge engasjerer seg
I februar overleverte Cathinka Bergem og jeg et opprop støttet av 73 unge aktivister fra 40 land. Vi ba pakistanske myndigheter sikre rettferdig behandling av Imaan og Hadi.
Samme måned møtte jeg en pakistansk regjeringsdelegasjon ledet av tidligere statsminister Anwar-ul-Haq Kakar under deres besøk i Norge.
Under møtet med WEXFOs unge eksperter kom medlemmer av delegasjonen med en alvorlig anklage mot Imaan. De hevdet at hun hadde bidratt til rekruttering av selvmordsbombere. Anklagen har ingen forbindelse til sakene hun er dømt i.
I september, etter at Pakistans høyesterett hadde suspendert de første dommene og gitt paret kausjon, ble Imaan og Hadi arrestert på nytt før de rakk å forlate fengselet.
Etter arrestasjonen skrev vi et nytt brev til Pakistans ambassadør i Oslo for å uttrykke vår bekymring.
Amnesty International Norge har også løftet saken gjennom årets Skriv for liv-kampanje. Organisasjonen krever at paret løslates umiddelbart og uten betingelser, at anklagene droppes, og at de får nødvendig helsehjelp.
Forsvarer mennesker som andre ikke tør å hjelpe
Imaan og Hadi har lenge vært utsatt for press på grunn av sitt arbeid som advokater.
De har forsvart journalister, menneskerettighetsforkjempere, aktivister og familier til personer som har forsvunnet etter å ha blitt tatt av sikkerhetsstyrkene.
De har også representert mennesker som er anklaget for blasfemi.
Dette er særlig viktig i Pakistan, der blasfemibeskyldninger kan få dødelige konsekvenser.
Mellom 1994 og 2024 ble minst 104 personer drept utenfor rettssystemet etter anklager om blasfemi.
Dommere i lavere rettsinstanser vegrer seg ofte for å behandle slike saker av frykt for represalier. Resultatet er at tiltalte kan bli sittende fengslet i årevis.
Heller ikke advokatene er trygge. I 2014 ble menneskerettsadvokaten Rashid Rehman drept fordi han forsvarte en person som var anklaget for blasfemi.
Imaan har blant annet representert rundt 450 unge mennesker som er anklaget for blasfemi i saker knyttet til aktivitet på internett.
Arbeidet hennes handler derfor om mer enn ytringsfrihet. Det handler om rettssikkerhet, religionsfrihet og retten til å forsvare seg mot alvorlige anklager.
Når en advokat som forsvarer mennesker anklaget for blasfemi, selv blir utsatt for gjentatte straffesaker, bør det vekke oppmerksomhet langt utenfor Pakistan.
Norge har lenge engasjert seg for religionsfrihet, beskyttelse av religiøse minoriteter og kampen mot misbruk av blasfemilover.
Det gjør Imaans arbeid særlig relevant for norske myndigheter og det norske sivilsamfunnet.
Norge må bruke stemmen sin
Sakene mot Imaan og Hadi inngår i en bredere utvikling der terrorlovgivning og andre straffebestemmelser brukes mot mennesker som kritiserer myndighetene, også på internett.
Den pakistanske avisen Dawn stilte spørsmål ved den siste dommen i en lederartikkel 31. oktober.
Avisen mente at den påståtte handlingen ikke kunne forsvare bruk av terrorlovgivning, langt mindre en fengselsstraff på ti år. Den advarte også om at slike dommer sender et skremmende signal til advokater som forsvarer utsatte grupper.
Norge har tidligere vist at landet tar rettsstatsprinsippene på alvor.
Da Norges ambassadør i Pakistan deltok under en av Imaans rettshøringer i Islamabad i desember 2025, reagerte pakistanske myndigheter kraftig og kalte ambassadøren inn til protest.
Norge forsvarte ambassadørens tilstedeværelse og understreket at den var i tråd med folkeretten.
Denne prinsipielle linjen må videreføres.
Norske myndigheter bør bruke diplomatiske kanaler til å kreve at Pakistan respekterer sine forpliktelser etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.
Norge bør også ta opp menneskerettighetssituasjonen i dialogen med EU, som gir Pakistan handelsfordeler gjennom GSP±ordningen.
Men ansvaret ligger ikke bare hos myndighetene. Det norske sivilsamfunnet må fortsette å følge saken og mobilisere støtte.
Imaan og Hadi har brukt livet sitt på å forsvare mennesker som står alene mot mektige myndigheter. Nå trenger de at andre gjør det samme for dem.
