Foto: Tiia Monto
De fleste kombinerer budoppdrag med en vanlig jobb. Likevel har mange lav samlet lønn. En ny analyse fra Statistisk sentralbyrå viser hvem som utfører oppdragene, og hvordan de skiller seg fra andre grupper i arbeidslivet.
Innvandrere utgjorde 64,4 prosent av budene som jobbet som oppdragstakere i Norge i 2025. I tillegg var 5,8 prosent registrert som ikke-bosatte. Til sammen utgjorde disse to gruppene rundt 70 prosent av budene.
Det viser en analyse fra Statistisk sentralbyrå (SSB) denne uken.
Til sammenligning var innvandrerandelen blant alle oppdragstakere bare 13 prosent. Budyrket skiller seg dermed tydelig ut fra de fleste andre yrkesgruppene i analysen.
Seks av ti tjente under 400.000 kroner
Selv om mange bud har flere jobber, er den samlede lønnsinntekten relativt lav.
Blant budene i alderen 20 til 64 år hadde 60,8 prosent en samlet lønnsinntekt under 400.000 kroner i 2025. Bare 10,7 prosent hadde over 700.000 kroner i samlet lønn.
SSB har sett på inntekter fra både ordinære arbeidsforhold og budoppdrag. Inntekter fra egen næringsvirksomhet er ikke inkludert.
– Budene er yrkesgruppa med klart størst andel oppdragstakere med samlet lønnsinntekt under 400.000 kr i løpet av året, skriver SSB.
Det betyr ikke nødvendigvis at budene har lav timelønn. Tallene viser samlet lønn gjennom året, men sier ikke hvor mange timer den enkelte har arbeidet.
Åtte av ti hadde også en annen jobb
Mange bud kombinerer leveringsoppdrag med annet arbeid. Ifølge SSB hadde 80 prosent av budene i yrkesaktiv alder også ordinært lønnet arbeid i løpet av året.
For nesten 70 prosent var en vanlig jobb den viktigste lønnskilden.
SSB peker på at budoppdragene kan gi mulighet til å tjene ekstra ved siden av en annen jobb.
Det kan samtidig være et tegn på at noen ønsker eller trenger mer arbeid enn de får gjennom sitt ordinære arbeidsforhold.
Mange unge innvandrere finner arbeid som bud
Budene skiller seg også ut når det gjelder alder og kjønn. Hele 83,5 prosent er menn, og mer enn 60 prosent er under 35 år.
SSB opplyser at nesten halvparten er mellom 20 og 34 år. Mange av innvandrerne i denne aldersgruppen har relativt kort botid i Norge.
Byrået mener derfor at budarbeid kan være en inngang til det norske arbeidsmarkedet.
Jobbene kan gi arbeidserfaring og inntekt for personer som ennå ikke har fått en sterk tilknytning til arbeidslivet. Samtidig viser tallene at mange fortsatt har en begrenset samlet lønnsinntekt.
Lav inntekt kan ikke bare forklares med studier
En mulig forklaring på lav årsinntekt er at mange jobber som bud ved siden av studier eller mottar offentlige ytelser.
Men SSB har undersøkt hva som skjer når studenter og mottakere av uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger holdes utenfor.
Da gjenstår omtrent 8.000 bud. Av disse hadde nærmere 4.400 en samlet lønnsinntekt under 400.000 kroner. Omtrent 500 av de 8.000 var også selvstendig næringsdrivende.
Dette innebærer at den lave lønnsinntekten blant bud i mindre grad kan forklares med studier og trygdeytelser enn det som er tilfellet i flere andre yrkesgrupper.
SSB vet ikke hvor mange timer budene jobber
Analysen har samtidig en viktig begrensning. Opplysninger om arbeidstid for oppdragstakere er mangelfulle, fordi det er frivillig å rapportere arbeidstiden.
SSB kan derfor ikke fastslå hvor mye budene tjener per time.
Byrået har i stedet undersøkt hvor mange måneder i løpet av året budene mottok lønn fra oppdragene.
Over halvparten fikk oppdragslønn i tre måneder eller mindre.
Det kan bety at mange bare utfører slike oppdrag i kortere perioder, eller at de arbeider få timer. SSB understreker også at utbetalingene kan komme uregelmessig.
Lav årsinntekt er derfor ikke i seg selv dokumentasjon på lav timelønn.
Færre rettigheter enn vanlige ansatte
Analysen omfatter personer som mottar betaling for oppdrag uten å være ansatt hos oppdragsgiveren.
Dette er en viktig forskjell fra ordinære arbeidstakere, som normalt er omfattet av arbeidsmiljølovens regler om blant annet arbeidstid, arbeidsmiljø og stillingsvern.
Oppdragstakere har ifølge SSB færre sosiale rettigheter enn ansatte og er som utgangspunkt ikke omfattet av arbeidsmiljøloven.
Det betyr ikke at alle som leverer mat, pakker eller aviser, arbeider under slike vilkår. Bud kan også være fast ansatte eller selvstendig næringsdrivende. SSB-analysen gjelder bare dem som er registrert som oppdragstakere.
Over 313.000 hadde oppdragsarbeid
Budene er del av et langt større arbeidsmarked. I 2025 hadde 313.200 personer minst ett oppdragsforhold i Norge.
Rundt 77 prosent kombinerte oppdrag med ordinært arbeid eller næringsvirksomhet. Bare 28 prosent hadde oppdragslønn som sin viktigste yrkesinntekt.
Blant oppdragstakerne finnes både styremedlemmer, tolker, politikere, omsorgsarbeidere, kulturarbeidere og bud.
Analysen viser dermed store forskjeller mellom gruppene. Mens mange styremedlemmer og sensorer har høye inntekter fra andre jobber, skiller budene seg ut med lavere samlet lønn og en svært høy innvandrerandel.
