Foto: Privat
Den norske regjeringen har foreslått nye muligheter for ukrainere som er i arbeid og har tilstrekkelig inntekt, til å gå over til en annen type oppholdstillatelse. Samtidig står et viktig spørsmål igjen: Hva skjer med dem som ønsker å jobbe, men som ikke klarer å finne arbeid eller tjene nok?
For Tetiana Tovstolip, som bor i Råde, har jobbsøkingen i Norge vært en krevende prosess. I Ukraina jobbet hun i over 20 år innen regnskap, de siste 15 årene som regnskapssjef og skatterådgiver. Hun har to høyere utdanninger: én innen ingeniørfag og én innen regnskap.
Vil bruke erfaringen fra Ukraina
Tetiana kom fra Kyiv til Norge i november 2022. Etter at hun kom hit, begynte hun å lære norsk og sette seg inn i norsk skatte- og regnskapslovgivning.
Hun ønsker å vende tilbake til yrket hun har brukt mange år på å bygge opp kompetanse innen. Hun er også villig til å ta nødvendig tilleggsutdanning for å kunne jobbe i Norge.
Likevel har det vært vanskeligere enn forventet å etablere seg i arbeidslivet. Erfaring fra Ukraina kan ikke uten videre overføres til det norske regnskapssystemet, fordi skattereglene og regelverket er annerledes.
Fikk avslag på støtte til kurs
Ifølge Tetiana må hun gjennomføre kostbare regnskapskurs for å kunne få jobb innenfor fagfeltet sitt. Hun søkte Nav i Råde om økonomisk støtte til kursene, men fikk avslag.
«Etter en individuell og konkret vurdering finner NAV ikke grunnlag for å innvilge søknaden om finansiering av regnskapskurs», heter det i svaret hun mottok. Den 13. august 2026 klaget hun på vedtaket. Da denne artikkelen ble skrevet, hadde hun ennå ikke fått svar på klagen.
Tetiana legger ikke skjul på skuffelsen. – Disse kursene ville ha hjulpet meg med å bli økonomisk selvstendig og finne arbeid innenfor et fag jeg kjenner og er glad i, sier hun.
Hun håper fortsatt at hun kan bruke sin mangeårige erfaring og komme tilbake til yrket sitt. For henne handler det også om å kunne forsørge seg selv og planlegge framtiden med større trygghet.
Foreslår opphold på grunnlag av arbeid
Den 17. september 2026 foreslo regjeringen at enkelte ukrainere med midlertidig kollektiv beskyttelse skal kunne søke om oppholdstillatelse på grunnlag av arbeid. Som Utrop tidligere har omtalt, må søkerne oppfylle krav til blant annet arbeid og inntekt.
Blant forslagene er to mulige inntektsgrenser: 2,8 eller 3 ganger folketrygdens grunnbeløp, forkortet G. Dette tilsvarer omtrent 382 337 eller 409 647 kroner i året før skatt. Den endelige inntektsgrensen er ennå ikke fastsatt.
En slik tillatelse vil kunne gi grunnlag for permanent opphold etter tre år, dersom søkeren også oppfyller de øvrige kravene. Ordningen er foreslått å omfatte personer som fikk innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse senest 17. september 2026.
Reglene er imidlertid ikke endelig vedtatt. Forslaget er sendt på høring, med frist 5. november 2026. Vilkårene kan derfor bli endret etter at høringssvarene er vurdert.
Vil utvide beskyttelsen til sju år
Den 9. oktober varslet regjeringen også et forslag om å øke den maksimale perioden med midlertidig kollektiv beskyttelse fra fem til sju år. Utrop har tidligere omtalt hva en slik utvidelse kan bety for ukrainere som har bodd flere år i Norge.
Regjeringen har besluttet å videreføre ordningen med kollektiv beskyttelse til mars 2028. Forslaget om å utvide maksimalperioden til sju år skal gjøre det mulig å forlenge oppholdet også for dem som har vært i Norge lengst, dersom Stortinget vedtar lovendringen.
Forslagene gjelder dermed to forskjellige spørsmål: muligheten til å bli lenger i Norge med midlertidig beskyttelse og muligheten til å gå over til en oppholdstillatelse på grunnlag av arbeid. Den sistnevnte ordningen vil ha egne krav som ikke alle vil kunne oppfylle.
Hva med dem som vil jobbe, men ikke tjener nok?
Ukrainere i Norge har ulike forutsetninger. Noen finner raskt arbeid, andre jobber deltid, mens enkelte må bytte yrke eller ta mer utdanning. Det finnes også personer som ikke kan jobbe fulltid på grunn av helseproblemer eller omsorgsansvar.
Tetianas erfaring viser at lang yrkeserfaring ikke nødvendigvis fører til rask jobb i Norge. For henne er kostnadene ved tilleggsutdanning en hindring på veien tilbake til regnskapsyrket.
Den 5. oktober tok forskeren Oleksandra Deineko ved OsloMet opp spørsmålet i et innlegg i Utrop. Hun pekte på usikkerheten for ukrainere som ikke klarer å oppfylle arbeids- og inntektskravene i den foreslåtte ordningen.
Inntektskravene kan bli vanskelige å oppfylle for personer som jobber deltid, ikke finner arbeid innenfor sitt eget fagfelt eller trenger tilleggsutdanning. Det samme kan gjelde personer som på grunn av helseproblemer eller omsorgsansvar ikke kan jobbe nok timer til å oppnå den fastsatte inntekten.
Bekymret for datterens framtid
Tetiana bekymrer seg også for framtiden til datteren Mariia. Hun går tredje året ved Glemmen videregående skole, på utdanningsprogrammet kunst, design og arkitektur.
Mariia forbereder seg på neste steg i utdanningen, og familien ønsker å vite hvilke muligheter hun vil ha. Usikkerheten rundt familiens videre opphold i Norge gjør det vanskeligere å planlegge.
Tetiana er bekymret for hvordan datterens planer om å søke seg til universitetet skal samordnes med beslutninger om forlengelse av den midlertidige beskyttelsen. Søknadsfrister til studier, avgjørelser om opphold og svar på søknader om studieplass kommer på forskjellige tidspunkter.
En utvidelse av perioden med midlertidig kollektiv beskyttelse kan gi familien mer tid i Norge. For Tetiana står likevel utfordringen med å komme tilbake i arbeid igjen: Hun har lang erfaring, er villig til å lære og ønsker å forsørge seg selv, men har foreløpig ikke fått brukt kompetansen sin.
