Foto: Privat
Justisdepartementet foreslo å utvide perioden med midlertidig kollektiv beskyttelse fra fem til syv år. Samtidig vil mulig permanent opphold i dette løpet bli forskjøvet fra åtte til ni år.
Utrop har gjennomgått alle de 36 høringssvarene. Et gjennomgående ønske er at fortsatt beskyttelse må kombineres med en tidligere og mer forutsigbar overgang til varig opphold.
I følge vårt gjennomgang 18 instanser kritiske til forslaget eller sentrale deler av det, fire er blandede og seks er positive.
Fra åtte til ni år
Etter dagens modell kan personer med kollektiv beskyttelse få en tillatelse som teller mot permanent opphold etter fem år. Deretter følger tre år med en slik tillatelse, forutsatt at ordningen består og de øvrige vilkårene er oppfylt.
Regjeringen vil flytte denne overgangen til etter syv år, men forkorte den etterfølgende perioden ned til to år. Tillatelsene skal fortsatt gis for ett år om gangen, og den generelle retten til å kreve individuell behandling av asylsøknaden foreslås også utsatt fra fem til syv år.
BRO UA Norge: Flere enn fulltidsansatte må få en vei videre
Organisasjonen BRO UA Norge som arbeider med integrering, rådgivning og sosiale aktiviteter for ukrainske flyktninger er kritisk til å utvide maksimalperioden uten en tydelig overgang til mer varig opphold. Den ber om at hele eller deler av botiden under kollektiv beskyttelse skal kunne få betydning senere.
BRO UA Norge mener personer under utdanning, i deltidsarbeid eller med omsorgsansvar kan ha like sterk tilknytning til Norge som fulltidsansatte. Organisasjonen vil at blant annet språk, utdanning, familieforhold og barns egen tilknytning skal telle med.
Advokatfirma vil beholde femårsgrensen
Advokatfirma Nierzwicki & Bluszko AS som tilbyr tjenester på norsk, polsk og engelsk mener fem år bør markere overgangen til et mer stabilt oppholdsgrunnlag. Firmaet ønsker også at allerede opparbeidet botid skal få betydning ved vurderingen av permanent opphold.
– Vi støtter fortsatt beskyttelse, men ikke fortsatt midlertidighet uten en reell vei til permanent opphold etter fem år. Det skrev firmaet i sin høringsuttalelse.
Advokatfirmaet ber om at retten til å kreve individuell asylbehandling etter fem år beholdes. Det mener administrative hensyn ikke alene kan begrunne at en hel gruppe må vente ytterligere to år på individuell behandling eller en mer stabil status.
Studerer og jobber – frykter å falle utenfor
Krystyna Shantalii studerer økonomi og ledelse ved Universitetet i Sørøst-Norge og har en fast 40 prosent stilling som miljøarbeider. Hun er bekymret for at studenter med deltidsjobb skal få dårligere muligheter til en mer varig oppholdsstatus.
– Lavere arbeidsinntekt som følge av utdanning bør ikke likestilles med manglende integrering eller manglende vilje til å bidra til samfunnet. Det skrev Shantalii i høringssvaret.
Hun ber om å beholde muligheten for overgang til en tillatelse som teller mot permanent opphold etter fem år. Hun ønsker også en tilpasset ordning for personer som kombinerer høyere utdanning med deltidsarbeid.
Den arbeidsbaserte ordningen er et eget forslag som regjeringen har sendt på høring. Da Utrop omtalte forslagene i oktober, mente SV, Rødt og MDG at inntektskravet var for høyt, mens Senterpartiet forsvarte nivået.
Også usikkerhetens betydning for arbeidslivet har tidligere vært omtalt i Utrop. I en NTNU-studie beskrev forskerne hvordan midlertidig opphold kunne påvirke om ukrainske flyktninger satset på langsiktig kvalifisering eller raskt tok tilgjengelige jobber.
Støtter forlengelsen
Andre avsendere mener syvårsgrensen vil gi nødvendig trygghet mens krigen fortsetter. Mykhailo Herman skrev at han og moren kom fra en by som er okkupert, og at de ikke har et hjem å vende tilbake til.
– En forlengelse fra fem til sju år vil gi oss og mange andre i samme situasjon nødvendig forutsigbarhet. Det skrev Herman, som ba Stortinget vedta forslaget.
Tetiana Usach støtter både syv års kollektiv beskyttelse og det etterfølgende løpet på to år. Samtidig ber hun om at personer med helseutfordringer og omsorgsansvar blir ivaretatt.
Regjeringen vil ha mer tid
Departementet begrunner forslaget med behovet for å vurdere langsiktige løsninger og unngå store praktiske utfordringer i asylbehandlingen. Det viser også til at Norge ikke bør skille seg vesentlig fra EU og Danmark.
– Det legges til grunn at økt midlertidighet vil ha negative konsekvenser for dem det gjelder, heter det i høringsnotatet.
Departementet mener likevel at en utvidelse vil gi regjeringen og Stortinget mer tid til å vurdere handlingsalternativene. Det understreker at forslaget ikke hindrer at andre løsninger kan komme på plass tidligere.
