Foto: sxc.hu
- Norge får ny torturkritikk – peker på alvorlige mangler i asylsystemet - 11.11.2026
- Over 12.000 barn og unge har fått nye muligheter - 10.11.2026
- – Litteratur kan bygge broer mellom mennesker - 07.11.2026
Norske menneskerettsorganisasjoner mener myndighetene fortsatt mangler en fast ordning for å avdekke om asylsøkere har vært utsatt for tortur. Kritikken kommer i en ny rapport til FNs torturkomité, datert 19. oktober og offentliggjort 21. oktober.
Bak rapporten står blant andre Amnesty International Norge, Den norske Helsingforskomité, Norges Røde Kors, Jussbuss og Norsk Psykologforenings menneskerettighetsutvalg. Organisasjonene mener flere svakheter som tidligere er påpekt, fortsatt ikke er løst.
Jon Ole Martinsen, seniorrådgiver i NOAS håper rapporten skal løfte problemstillingene ytterligere.
– Vi tenker et er på høy tid at politiske beslutningstagere nå igangsetter nødvendige tiltak for å rette opp i disse forholdene. Det burde være helt sentralt for norske politikere at vi er godt innenfor de forpliktelser vi har etter torturkonvensjonen, sier han til Utrop.
Ifølge han er det fortsatt et stykke igjen.
– Vi i NOAS håper rapporten er med på å løfte problemstillingene og forhåpentligvis etter hvert medfører endringer også i praksis, og ikke bare politiske festtaler om hvor viktige internasjonale konvensjoner er og hvor viktig det er for Norge å følge dem.
Ingen ordning
Rapporten viser til Istanbul-protokollen, FNs veileder for hvordan helsepersonell skal undersøke og dokumentere torturskader. Norske myndigheter har tidligere opplyst at protokollen brukes i opplæringen av UDI-ansatte og i arbeidet med asylintervjuer.
Ifølge rapporten har Norge ingen egen, obligatorisk ordning for å identifisere torturutsatte blant asylsøkere. Slike forhold kan komme fram under registrering, asylintervjuer eller helseundersøkelser, men organisasjonene mener systemet i for stor grad avhenger av den enkelte ansatte.
– NOAS erfarer særskilt i tortursaker fra hjemlandet at asylsøkere ikke får den nødvendige behandlingen og heller ikke utredningen som følger etter Istanbul-protokollen. Dette kan i enkeltsaker ha avgjørende betydning for utfallet i saken, sier han videre.
Organisasjonene mener likevel at medisinsk dokumentasjon ikke blir innhentet ved mistanke om tortur. Også mangelfull dokumentasjon kan gjøre det vanskeligere å vurdere beskyttelsesbehovet.
– I en sak vi fremmet gjennom NOAS Domstolsprosjekt har tidligere torturerfaringer blitt avvist av forvaltningen og vedkommende skulle returneres tilbake til Iran. Forklaringen hans om opplevd tortur og politisk aktivitet ble ikke lagt til grunn. Når NOAS henviste saken til rettslig prøvning for domstolene fikk advokatfirmaet gjennomført torturutredninger, noe som førte til at han fikk beskyttelse i Norge.
Fem timer med advokat kan være for lite
Rapporten retter også kritikk mot rettshjelpen asylsøkere får. I ordinære asylsaker får advokaten som hovedregel betalt av staten for fem timers arbeid, noe organisasjonene mener ofte er utilstrekkelig når saken krever tolk.
Organisasjonene peker samtidig på at retten til kvalifisert tolk under asylintervjuer ikke er særskilt lovfestet, men reguleres gjennom UDIs interne retningslinjer.
Asylbarn får fortsatt ikke samme omsorg
Et annet tema i rapporten er omsorgen for enslige mindreårige asylsøkere. Mens barnevernet har ansvaret for barn under 15 år, ligger ansvaret for ungdom mellom 15 og 18 år fortsatt hos UDI.
Organisasjonene viser til at flere FN-organer tidligere har kritisert forskjellsbehandlingen. Høsten 2025 ble det politisk flertall for å overføre ansvaret til barnevernet, men ifølge rapporten er de nødvendige lovendringene ennå ikke vedtatt.
Rapporten tar også opp forholdene ved Politiets utlendingsinternat på Trandum, heruner kritikk av lange opphold, innlåsing og helsetilbud, til tross for enkelte endringer de siste årene.
