Anam Hayat
Pakistanske designere og modeller sto på scenen da Voyage of Creation markerte sitt sjette år i Oslo. Blant gjestene var både Oslos ordfører og Pakistans ambassadør.
En familie på Mortensrud opplever at hjelpen til deres fem år gamle sønn er blitt kraftig redusert. Saken reiser større spørsmål om hvordan prinsippet om barnets beste praktiseres i Bydel Søndre Nordstrand.
Barn sang om håp og fellesskap, og fotballpublikummet svarte med applaus. Men hvor mye er de vakre ordene verdt når barn i Gaza fortsatt lever med sult, frykt og krig?
Debatten etter uttalelsen fra Espen Teigen dreide seg om prinsippet om fri tale. Mindre oppmerksomhet ble viet det moralske alvoret i å fremstille en hel religiøs gruppe som mindre verdt – og ingen stilte spørsmål ved teigens identitet.
Feilinformasjon sprer seg raskere enn fakta, sosiale medier forsterker sinne fremfor forståelse, og tilliten til institusjoner svekkes stadig.
Å leve med et barn med spesielle behov er ikke lett.
Det er vakkert, ja.
Det er givende, ja.
Men lett? Aldri.
Seiler mot stillheten, identifiserer sannheten.
Overalt man vender seg, møter man løfter, spørsmål og konkurrerende visjoner for fremtiden. Men under overflatestøyen av debatter, plakater og TV-dueller ligger noe langt dypere: hjerteslaget av rettferdighet, likhet og sannhet.
Når Pakistan det samme landet som hevder å stå med de undertrykte nominerer mannen som heiet frem disse vetoene og normaliserte okkupasjonen, må vi spørre oss: Hvem står vi egentlig med?