Foto: Ola Vatn / Det kongelige hoff
Indias statsminister Narendra Modi besøkte Norge 18.–19. mai, i forbindelse med bilaterale samtaler og det tredje nordisk-indiske toppmøtet. Ifølge regjeringen handlet møtene blant annet om handel, grønn omstilling, teknologi og internasjonal sikkerhet.
Besøket ble presentert som en viktig diplomatisk og økonomisk begivenhet. India er verdens mest folkerike land, en stor økonomisk aktør og en stadig viktigere partner for Norge på områder som klima, teknologi, maritim næring og handel.
Men nettopp derfor bør besøket også føre til en bredere debatt.
For samtidig som Norge profilerer seg internasjonalt som en forkjemper for demokrati, menneskerettigheter og ytringsfrihet, er tonen ofte langt mer forsiktig når kritikken gjelder strategisk viktige samarbeidspartnere.
Når økonomiske interesser veier tungt, blir menneskerettighetene ofte omtalt med lavere stemme
Bekymringer som ikke bør tones ned
India omtales ofte som verdens største demokrati. Landet har valg, et aktivt sivilsamfunn og sterke demokratiske tradisjoner. Men flere internasjonale organisasjoner har de siste årene uttrykt alvorlig bekymring for utviklingen under Modis regjering.
Freedom House klassifiserer India som «partly free» og peker blant annet på diskriminerende politikk og økt forfølgelse av muslimer. Reporters Without Borders rangerer India lavt på sin pressefrihetsindeks. I 2026-indeksen ligger India på 157. plass av 180 land.
Human Rights Watch har pekt på risiko for målrettede angrep mot religiøse minoriteter, samtidig som flere kashmirere, inkludert journalister og menneskerettighetsaktivister, fortsatt sitter fengslet. Amnesty International har også kritisert indiske myndigheter for bruk av straffelovgivning og antiterrorlover mot journalister, akademikere og studenter.
Dette er ikke små detaljer i et ellers ukomplisert partnerskap. Det er spørsmål som berører kjernen i det Norge sier at landet står for.
Minoriteter, pressefrihet og Kashmir
Et av de mest omdiskuterte temaene internasjonalt er situasjonen for muslimer og andre minoriteter i India. Menneskerettighetsorganisasjoner har pekt på økende religiøs polarisering, hatefulle ytringer, diskriminerende lovgivning og voldelige angrep.
Kashmir er fortsatt et særlig sensitivt spørsmål. Etter at indiske myndigheter opphevet regionens særstatus i 2019, har internasjonale observatører og menneskerettighetsorganisasjoner uttrykt bekymring for militarisering, arrestasjoner, kommunikasjonsrestriksjoner og press mot politiske rettigheter. Amnesty har blant annet beskrevet en skjerpet undertrykking av journalister og menneskerettighetsforkjempere i Jammu og Kashmir etter 2019.
Dette betyr ikke at Norge skal bryte dialogen med India. Tvert imot er dialog nødvendig. Men dialog blir mindre troverdig dersom de mest krevende spørsmålene tones ned eller skyves ut av offentligheten.
India, Israel, Iran – og den muslimske verden
For mange muslimer, både i India, i diasporaen og i deler av den muslimske verden, oppfattes ikke utviklingen i India som et isolert innenrikspolitisk spørsmål. Når bekymringer om anti-muslimsk retorikk, diskriminerende politikk, mobbvold og press mot Kashmir ses i sammenheng, leses de ofte som uttrykk for en bredere global utvikling: fremveksten av religiøs nasjonalisme og økende aksept for anti-muslimske strømninger.
Også Palestina-spørsmålet har blitt en del av denne bredere debatten. Under Modi har India styrket forbindelsene med Israel, særlig innen teknologi, sikkerhet, forsvar og innovasjon. I februar 2026 kunngjorde India og Israel at forholdet skulle løftes til et «Special Strategic Partnership», og landene pekte på videre samarbeid innen blant annet handel, teknologi og sikkerhet.
India har samtidig ikke formelt forlatt sin støtte til en tostatsløsning. Indiske myndigheter har fortsatt omtalt støtte til en forhandlet løsning med en suveren, uavhengig og levedyktig palestinsk stat side om side med Israel. Men kritikere mener at New Delhi under Modi har blitt mindre tydelig i spørsmål som gjelder palestinske sivile og humanitære bekymringer enn India historisk har vært.
For deler av den muslimske verden bidrar dette til en opplevelse av at India har beveget seg nærmere israelske og vestlige strategiske interesser, samtidig som bekymringer knyttet til muslimer i India og Kashmir får mindre diplomatisk gjennomslag.
Indias forhold til Iran viser samtidig hvor sammensatt landets utenrikspolitikk er. New Delhi beskriver gjerne sin linje som pragmatisk og balansert. India har fortsatt viktige interesser i Iran, ikke minst gjennom Chabahar-havnen, der India i 2024 inngikk en tiårig avtale om utvikling og drift av Shahid Beheshti-terminalen.
Likevel mener enkelte analytikere og kritikere at Modis utenrikspolitikk samlet sett har trukket India nærmere vestlige og israelske strategiske interesser. Det er denne spenningen — mellom pragmatisk samarbeid med Iran, sterkere bånd til Israel og økende kritikk fra muslimer og menneskerettighetsmiljøer — som gjør Norges møte med Modi politisk mer krevende enn det offisielle programmet gir inntrykk av.
For mange i deler av den muslimske verden handler kritikken av Modi ikke bare om India, men om hvem som får definere hvilke menneskerettighetsbrudd som teller.
Norge må tåle å stille vanskelige spørsmål
For Norge skaper forholdet til India en tydelig politisk spenning.
På den ene siden ønsker Norge tettere samarbeid med India om handel, grønn energi, teknologi, forskning og internasjonal sikkerhet. På den andre siden ønsker Norge å fremstå som en tydelig stemme for demokrati, sivile rettigheter og ytringsfrihet.
Spørsmålet er derfor ikke om Norge skal samarbeide med India. Spørsmålet er hva slags samarbeid Norge ønsker å ha.
Et partnerskap mellom demokratier bør tåle uenighet. Det bør også tåle åpne spørsmål om pressefrihet, minoritetsrettigheter og rettssikkerhet.
Et partnerskap mellom demokratier bør tåle mer enn høflige pressemeldinger og næringslivsavtaler
Doble standarder svekker menneskerettighetene
Den globale menneskerettighetsdebatten preges allerede av anklager om doble standarder. Vestlige land bruker sterke moralske ord om noen konflikter, men er langt mer tilbakeholdne når kritikken rammer politiske eller økonomiske partnere.
Krigen i Ukraina har utløst tydelig vestlig retorikk om folkerett og demokrati. Krigen i Gaza har splittet verdensopinionen. Samtidig får spørsmål som Kashmir langt mindre oppmerksomhet i vestlige politiske samtaler.
For mange oppleves dette som selektivt. Og når menneskerettigheter fremstår som noe som løftes frem i noen sammenhenger, men tones ned i andre, svekkes troverdigheten til hele menneskerettighetsprosjektet.
Verdier må ikke bli pynt i diplomatiet
Modis besøk i Norge er derfor mer enn en diplomatisk hendelse. Det synliggjør et voksende gap mellom politiske verdier og politiske interesser i internasjonale relasjoner.
Norge kan samarbeide med India. Norge bør også samarbeide med India. Men dersom Norge mener alvor med å forsvare demokrati, pressefrihet og minoritetsrettigheter, må disse temaene være mer enn bakgrunnsstøy i møtet med mektige partnere.
For hvis menneskerettigheter bare løftes frem når det er politisk enkelt, er de ikke lenger universelle prinsipper. Da blir de diplomatiske verktøy som brukes når det passer.
Og det bør Norge være tydeligere på.
