Foto: Victoria Åsne Kinsella
Regjeringen vil likevel undersøke hvordan overnattingstilbud for barn, blant annet ved koranskoler, kan forbys eller reguleres. En arbeidsgruppe med seks departementer skal utrede saken på nytt, melder NRK.
Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) sier regjeringen nå vil se bredere på virksomheter som tilbyr overnatting for barn. Arbeidet skal særlig undersøke hvordan barnas rettigheter blir ivaretatt.
– Opplevelsen min er nok at den problemstillingen vi snakker om her, er i et litt lovtomt rom. Og det er noe vi ønsker å se bredere på enn vi har gjort til nå, sier Vågslid til NRK.
Sa nylig nei til et generelt forbud
Den nye utredningen kommer kort tid etter at regjeringen konkluderte med at et generelt forbud ikke lot seg gjennomføre. Som Utrop omtalte 23. september, mente departementet at et slikt forbud kunne innebære forskjellsbehandling på grunn av religion og komme i konflikt med menneskerettighetene.
Regjeringen viste også til at et bredt forbud kunne ramme andre tilbud enn dem Stortinget ønsket å stanse. Denne begrunnelsen ble nærmere omtalt i Utrop 28. september.
Nå åpner Vågslid for en ny vurdering av både forbud og regulering. Det foreligger dermed ikke noe ferdig lovforslag, men regjeringen vil undersøke flere muligheter enn tidligere.
– Det ønsker jeg ikke å gi meg på, selv om tidligere utredninger ikke kom i mål, sier hun til NRK.
Seks år siden Stortinget ba om lovendringer
Striden går tilbake til behandlingen av den nye trossamfunnsloven i 2020. Allerede da omtalte Utrop den politiske avtalen mellom regjeringspartiene og Frp, der et forbud mot faste etterskoletilbud med langvarig overnatting var ett av punktene.
Den 14. april 2020 ba Stortinget regjeringen komme tilbake med nødvendige lovendringer med sikte på å forby slike tilbud. Formålet var å forhindre segregering, parallellsamfunn, negativ sosial kontroll og radikalisering.
Vedtaket var en bestilling om lovendringer, og innførte ikke i seg selv et forbud. Seks år senere er spørsmålet om hvordan virksomhetene skal reguleres, fortsatt uavklart.
Ny varsler forteller om strengt regime
Saken fikk ny oppmerksomhet i sommer da en 19 år gammel kvinne fortalte Aftenposten om oppveksten sin i Det Islamske Kultursenter (DIKSIN). Hun er datter av en imam i trossamfunnet og har fortalt at hun flyktet fra koranskolen som 15-åring.
Utrop omtalte historien og Frps krav om forbud i juli. Den gangen viste regjeringen også til at et bredt inngrep kunne komme i konflikt med menneskerettighetene.
Nå har en kvinne i 30-årene fortalt NRK om lignende erfaringer fra 2000-tallet. Hun sier hun bodde på koranskolen mot sin vilje i fire år, og har sendt et varsel til Statsforvalteren.
– Å være i menigheten var som å være i militærtjeneste. Men vi var barn, sier kvinnen til NRK.
Hun beskriver et regime som begrenset mulighetene til å ha venner utenfor miljøet, drive med idrett og bestemme over egen fritid. Ifølge kvinnen gjorde rutinene barna så slitne at det gikk utover undervisningen på den ordinære skolen.
Trossamfunnet avventer regjeringens utspill
DIKSIN har overfor NRK beskrevet et tilbud med blant annet lek, leksehjelp og fysisk aktivitet. Kvinnen i 30-årene sier denne beskrivelsen ikke samsvarer med hennes erfaringer.
NRK har forelagt påstandene hennes for trossamfunnet. Styreleder Arif Erkök ønsker ikke å kommentere dem i den aktuelle saken.
– Vi kommer ikke til å kommentere saken i dagens nyhetssak. Vi avventer regjeringens utspill, skriver han i en SMS til NRK.
Vågslid sier varslernes historier berører henne dypt, og viser til at Statsforvalteren har igangsatt tilsyn. Hun understreker samtidig at hun ikke kan forskuttere utfallet av tilsynet.
Frp og Venstre mener regjeringen har ventet for lenge
Frps Jon Helgheim har liten tillit til at den nye utredningen vil føre til et forbud. Partiet har varslet at det vil fremme saken på nytt på Stortinget, med krav om rask gjennomføring.
– Det er under enhver kritikk hvordan de har håndtert denne saken, sier Helgheim til NRK.
Også Abid Raja (V) mener regjeringen reagerer for sent. Han kritiserer at statsråden beskriver et område med mangelfull regulering, samtidig som myndighetene ennå ikke har fått regler på plass.
Raja spør om reaksjonen ville vært annerledes dersom en stor gruppe hvite barn levde under tilsvarende forhold. Han mener muslimske barn må sikres de samme frihetene som andre barn.
Har advart mot brede restriksjoner
Debatten har også utløst bekymring for at tiltakene kan ramme muslimske miljøer for bredt. I juli omtalte Utrop en generell advarsel fra Islamsk Råd Norge mot å bruke enkeltsaker som grunnlag for kollektive innstramminger.
Organisasjonen etterlyste målrettede og forholdsmessige tiltak mot ansvarlige personer eller institusjoner. Uttalelsen viste ikke til én bestemt sak, og var heller ikke en kommentar til regjeringens nye utredning.
Den nye arbeidsgruppen skal særlig undersøke hvordan barnas rettigheter ivaretas i virksomheter med overnatting. Om resultatet blir et forbud, strengere regulering eller andre tiltak, er foreløpig ikke avklart.
