Hjem Nyheter Minister forsvarer ny støtteordning etter uro blant integreringsorganisasjoner

Minister forsvarer ny støtteordning etter uro blant integreringsorganisasjoner

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng mener den nye søknadsordningen gir mer likebehandling mellom organisasjonene.
Foto: Simen Gald/Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Flere etablerte organisasjoner mistet støtte da regjeringen endret finansieringen. Nå svarer arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng på kritikken.
Flere etablerte organisasjoner mistet støtte da regjeringen endret finansieringen. Nå svarer arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng på kritikken.

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng forsvarer regjeringens nye ordning for støtte til organisasjoner som arbeider med integrering, diskriminering og rasisme.

Bakgrunnen er et skriftlig spørsmål fra SVs Anne Lise Gjerstad Fredlund. Hun viser til at flere etablerte organisasjoner mistet hele eller deler av driftsstøtten etter at finansieringsordningen ble lagt om fra 2026.

Fredlund skriver at enkelte miljøer risikerte å måtte redusere eller legge ned virksomheten. Flere ble ifølge henne avhengige av ekstra penger som kom gjennom revidert nasjonalbudsjett for å kunne fortsette driften.

Tidligere navngitte organisasjoner må nå konkurrere

Fram til omleggingen fikk flere nasjonale ressursmiljøer støtte fordi de var navngitt direkte i statsbudsjettet. Fra 2026 ble ordningen endret slik at organisasjonene i stedet må sende inn søknad og konkurrere om midlene.

Regjeringen varslet endringen allerede i statsbudsjettet for 2025. Den nye forskriften samlet støtten til nasjonale ressurssentre med den eksisterende ordningen for frivillige organisasjoners integreringsarbeid.

I sitt svar viser Stenseng til at Stortinget i 2026 har bevilget 249,4 millioner kroner til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunnet og frivillige organisasjoner.

– En åpen og søknadsbasert ordning sikrer likebehandling, forutsigbarhet og tilrettelegger for at nye organisasjoner kan søke om midler som nasjonale ressurssentre, skriver Stenseng.

Hun viser også til at ordningen ble styrket med fem millioner kroner da den ble lagt om. Målet var blant annet å gi nye organisasjoner mulighet til å etablere seg som nasjonale ressurssentre.

Flere etablerte miljøer mistet støtte

Omleggingen fikk store følger for enkelte organisasjoner som tidligere hadde mottatt støtte direkte over statsbudsjettet.

Tidligere i år tok Rødts Hanne Beate Stenvaag opp situasjonen for blant andre LIM, Minotenk og Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering, OMOD. Hun viste til at organisasjonene hadde mistet støtte etter overgangen til den nye søknadsordningen, og at flere advarte om at videre drift sto i fare.

Også Antirasistisk Senter ble senere trukket fram i forbindelse med økonomisk usikkerhet. Da Rødts Seher Aydar stilte spørsmål om saken i juni, viste hun til at Minotenk, OMOD, LIM og Antirasistisk Senter var blant organisasjonene som enten hadde fått avslag eller opplevd kutt.

Revidert nasjonalbudsjett førte til en ettårig overgangsordning med driftsstøtte for flere av miljøene. Stortinget vedtok revidert budsjett 19. juni.

Ti organisasjoner fikk støtte

Regjeringens dokumenter fra revidert nasjonalbudsjett viser at 41,9 millioner kroner var satt av til nasjonale ressurssentre på integreringsfeltet i 2026.

Ti organisasjoner fikk støtte gjennom den nye ordningen. Samtidig sto 8,3 millioner kroner igjen fordi flere søkere ifølge regjeringen ikke oppfylte kriteriene godt nok. Regjeringen foreslo at penger som fortsatt sto ubrukt etter klagebehandling, skulle gå til annet integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner.

Det er nettopp denne overgangen Fredlund mener har skapt usikkerhet. Hun spør hvordan statsråden skal sikre stabile og forutsigbare rammer for organisasjoner som arbeider med integrering og mot diskriminering og rasisme.

Stenseng mener ordningen gir større likebehandling

Statsråden avviser ikke at tidligere navngitte organisasjoner nå må konkurrere om pengene. Hun framstiller nettopp dette som en fordel ved den nye modellen.

Ifølge Stenseng skal konkurranse på like vilkår gi en mer åpen og rettferdig fordeling. Hun viser også til en ekstern evaluering fra 2024 og tidligere merknader fra Riksrevisjonen om hvordan offentlige tilskudd bør forvaltes.

Stenseng mener endringene samlet sett styrker både legitimiteten og forutsigbarheten i støtten til frivillige organisasjoner på integreringsfeltet.

For organisasjonene som tidligere var sikret støtte direkte gjennom statsbudsjettet, betyr systemet samtidig at finansieringen ikke lenger følger automatisk fra år til år. De må nå søke på samme måte som andre organisasjoner og vurderes etter kriteriene i den nye ordningen.

Utrop er blant organisasjonene som fikk avslag fra samme ordning i april, men avslaget ble omgjort under klagebehandlingen.