Foto: Carl Reynier/Unsplash
En døv person som nylig har kommet til Norge, kan møte en språkutfordring som skiller seg fra den mange andre innvandrere opplever. Det holder ikke nødvendigvis å bestille en vanlig talespråktolk – og en norsk tegnspråktolk løser heller ikke alltid problemet.
I enkelte situasjoner kan kommunikasjonen derfor måtte gå gjennom flere språk eller flere personer. Det setter søkelyset på et område der tegnspråktolking og tolking mellom talespråk møtes, men der systemene rundt dem fortsatt er forskjellige.
Onsdag 7. oktober samler OsloMet de to fagmiljøene på Tolkens dag. Årets tema er nettopp likheter og forskjeller mellom tegnspråktolking og tolking mellom to talespråk.
To tolkeverdener – med ulike systemer
Tegnspråktolker og talespråktolker følger mange av de samme faglige og etiske prinsippene. Begge gruppene er også representert i Nasjonalt tolkeregister.
Men likhetene stopper ikke alle praktiske forskjeller. OsloMet peker på at de to gruppene arbeider under ulike lovverk, har forskjellige betalingsordninger og kommer fra ulike fagtradisjoner.
Talespråktolking brukes ofte når en person ikke kan kommunisere godt nok på norsk i møte med blant annet helsevesenet, politiet eller andre offentlige tjenester. Tegnspråktolking dekker på sin side behovene til døve, døvblinde og hørselshemmede, og NAVs tolketjeneste har en sentral rolle i å formidle slike oppdrag.
For en døv innvandrer kan disse to behovene møtes i samme samtale.
En person kan for eksempel beherske et tegnspråk fra hjemlandet, men verken norsk talespråk eller norsk tegnspråk godt nok til å følge et møte med norske myndigheter. Da blir spørsmålet ikke bare om det trengs tolk, men hvilken kombinasjon av språk og tolker som faktisk gjør kommunikasjonen forsvarlig.
Lite statistikk om tegnspråk på andre språk
Hvor ofte slike situasjoner oppstår i Norge, er vanskelig å si.
IMDi skriver i sin Tolkemonitor at det ikke finnes treffsikker statistikk over tegnspråktolking på andre språk. Direktoratet har derfor startet arbeidet med å samle inn mer kunnskap om behovet.
Det gjør det også vanskelig å vite hvor god tilgangen er på tolker for personer som både har et annet språklig utgangspunkt enn norsk og samtidig trenger tegnspråktolking.
– Tolking er en viktig samfunnsfunksjon som sikrer at mennesker kan delta på like vilkår i utdanning, arbeidsliv, helsevesen, rettsvesen og samfunnsliv, sier Sølve Heikki Hyvärinen-Farestveit ved OsloMet.
OsloMet peker samtidig på at utdanningsbakgrunnen blant tolker varierer. Tegnspråktolker kan ta en treårig bachelorutdanning, mens det finnes flere ulike veier inn i yrket for talespråktolker.
Det offentlige har ansvar for å sikre forståelse
Tolkeloven slår fast at offentlige organer skal bruke tolk når det er nødvendig for å ivareta rettssikkerheten eller gi forsvarlig hjelp og tjenester.
Loven gjelder tolking til og fra norsk. Når det offentlige har plikt til å bruke tolk, skal det som hovedregel benytte en kvalifisert tolk.
For døve og hørselshemmede finnes det samtidig egne rettigheter og ordninger for tegnspråktolking. IMDi viser til at NAVs tolketjeneste håndterer tolkeoppdrag for døve, døvblinde og hørselshemmede etter folketrygdloven.
Når én bruker har behov som berører begge systemene, kan organiseringen dermed bli mer sammensatt enn ved et vanlig tolkeoppdrag.
Tolkens dag ved OsloMet skal ikke bare diskutere forskjellene. Universitetet ønsker også å undersøke hva de to fagmiljøene kan lære av hverandre, både i utdanningen og i praktisk tolking.
Taushetsplikten gjelder også tolken
Jo flere personer som må bidra til kommunikasjonen, desto viktigere blir også klare roller og trygg behandling av informasjon.
Tolker har taushetsplikt og skal følge reglene for god tolkeskikk. De skal blant annet opptre upartisk, ha nødvendig kompetanse og ikke misbruke informasjon de får gjennom oppdraget.
Dette har også vært tema i Utrop, som nylig skrev om en IMDi-gjennomgang av varsler om blant annet brudd på taushetsplikt og god tolkeskikk.
Når flere språk, tolker og offentlige tjenester møtes i den samme samtalen, blir derfor presis kommunikasjon avgjørende. For brukeren handler det til slutt om noe helt grunnleggende: å forstå – og selv bli forstått.
