Foto: Flickr.com
Mariia og Mykola er begge 23 år og kom til Norge fra Ukraina i september 2025. Da de startet i introduksjonsprogrammet i Bærum 1. februar i år, fikk de i utgangspunktet seks måneder.
På den tiden skal de blant annet lære norsk, bli kjent med det norske samfunnet og forberede seg på utdanning eller arbeid. De to mener seks måneder ikke er nok til å komme ordentlig i gang.
– Ett år er også ganske lite
Gunn Heidi Talberg er avdelingsleder for introduksjonsprogrammet ved flyktningkontoret i Bærum. Hun har jobbet der i 26 år og mener dagens korte program kan bli krevende for enkelte deltakere.
Hun sier til Journalen at selv ett år ofte gir lite tid, og at hun gjerne skulle sett at enkelte kunne fått minst halvannet år. Mer tid ville etter hennes vurdering gitt bedre mulighet til å lære norsk og nå målene i programmet.
– Rammene kan noen ganger gjøre at folk ikke får brukt potensialet sitt og ikke kommer så langt som de kunne ha kommet, sier Talberg til Journalen.
Hun peker også på at livet etter flukt kan påvirke hvor raskt folk lærer. Familieforhold, familiegjenforening og belastninger etter at man har forlatt hjemlandet kan gjøre det vanskeligere å følge et intensivt program.
Utdanningen avgjør hvor lenge programmet varer
For ukrainere med midlertidig kollektiv beskyttelse varierer lengden på introduksjonsprogrammet etter utdanningsbakgrunn og målet for programmet.
Personer som allerede har utdanning på videregående nivå eller høyere, kan som hovedregel få et program på inntil seks måneder. Det kan i enkelte tilfeller forlenges med ytterligere seks måneder. Målet skal være overgang til arbeid, høyere utdanning eller høyere yrkesfaglig utdanning.
Personer uten fullført videregående utdanning kan få lengre program etter de vanlige reglene i integreringsloven. Det finnes også egne regler for enkelte ukrainere med videregående utdanning som ønsker å gå videre til høyere utdanning.
Dermed kan to flyktninger med ellers ganske lik situasjon få svært ulik tid i introduksjonsprogrammet.
Svakt norsk kan stenge døren til praksis
Et viktig mål med introduksjonsprogrammet er å få deltakerne nærmere arbeidslivet. Men Talberg forteller at språkkrav også kan gjøre dette vanskelig.
Flyktningkontoret i Bærum samarbeider med Nav og forsøker å finne arbeidspraksis til deltakerne. Ifølge Talberg har enkelte arbeidsgivere sagt nei til kandidater fordi norsken deres fortsatt er for svak.
Det kan skape et dilemma: Deltakerne trenger praksis for å komme nærmere arbeidslivet, samtidig som noen arbeidsgivere ønsker bedre norskkunnskaper før de slipper dem inn.
Etter tre måneder i et introduksjonsprogram der målet er arbeid, skal arbeidsrettede aktiviteter normalt utgjøre minst 15 timer i uken. Det kan blant annet være praksis, deltidsjobb, korte yrkeskurs eller tiltak gjennom Nav.
Har fått to år – strever fortsatt med norsk
Journalen har også møtt Serhii, en 51 år gammel ukrainer som har fått to år i introduksjonsprogrammet.
Selv med langt mer tid enn Mariia og Mykola opplever han fortsatt norsk som vanskelig. Under intervjuet måtte han bruke Google Translate for å gjøre seg forstått. Han mener derfor at et program på bare seks måneder blir svært kort.
Erfaringene fra Bærum viser dermed hvor ulikt behovet kan være fra person til person. Samtidig må kommunen følge de nasjonale reglene for hvor lenge introduksjonsprogrammet kan vare.
Talberg etterlyser derfor større rom for individuelle vurderinger, slik at tiden i programmet i større grad kan tilpasses den enkeltes språk, bakgrunn og vei inn i arbeidslivet.
