FNs generalforsamling i september 2026 ga et urovekkende bilde av verdensordenen. Fra talerstolen ble både militær makt, nasjonal suverenitet og folkeretten brukt som argumenter for svært ulike syn på hvordan konflikter skal løses.
USAs president Donald Trump gikk direkte til angrep på Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Han kalte domstolen en institusjon som var «ute av kontroll» og oppfordret medlemslandene til å trekke seg fra den.
Israels statsminister Benjamin Netanyahu brukte på sin side store deler av sin tale til å forsvare Israels krigføring og avvise anklagene mot landet. Han avviste uttrykkelig at Israel har begått folkemord i Gaza og hevdet at israelske styrker tvert imot har forsøkt å beskytte sivile.
Netanyahu er samtidig etterlyst av ICC, som i november 2024 utstedte arrestordre mot ham for påståtte krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Han har avvist anklagene, mens Israel har bestridt domstolens jurisdiksjon.
Les også: Norge søker nye venner – men hvor langt tør vi gå fra USA?
«Moralske feiginger»
Da en rekke diplomater forlot salen under Netanyahus tale, kalte han dem «moralske feiginger». Reaksjonen kom raskt fra Islands utenriksminister Þorgerður Katrín Gunnarsdóttir.
Hun snudde uttrykket mot dem som nekter å forhandle om en rettferdig og varig fred, hindrer humanitær hjelp eller gjentatte ganger setter folkeretten til side. Det var et direkte svar på Netanyahus språkbruk, men også en påminnelse om hva små land risikerer dersom internasjonale regler mister sin betydning.
For land som Norge og Island er folkeretten ikke en abstrakt idé. Små stater har langt mer å tape enn stormakter dersom militær og økonomisk styrke blir viktigere enn felles regler.
Flere land skjerpet tonen
Jordans kong Abdullah II brukte årets generalforsamling til å advare mot utviklingen både i Gaza og på Vestbredden. Han beskrev bosettingsutvidelser, landbeslag og fordrivelse som deler av en utvikling som etter hans syn gjør en levedyktig palestinsk stat stadig vanskeligere å oppnå.
Spanias statsminister Pedro Sánchez gikk enda lenger. I sin FN-tale viste han til Spanias våpenembargo mot Netanyahus regjering og beskrev Israels handlinger i Gaza som folkemord – en karakteristikk Netanyahu og israelske myndigheter avviser.
Den palestinske presidenten Mahmoud Abbas måtte igjen tale på video etter at den amerikanske regjeringen nektet den palestinske delegasjonen visum til New York. Abbas advarte om at utviklingen ikke lenger bare truer muligheten for en palestinsk stat, men selve palestinernes tilstedeværelse i hjemlandet.
Norge advarte mot doble standarder
Norges tydeligste budskap kom fra utenriksminister Espen Barth Eide. I Norges hovedinnlegg slo han fast at folkeretten ikke kan behandles som en meny der land velger hvilke regler de ønsker å følge.
Han viste både til Russlands folkerettsbrudd i Ukraina og Israels handlinger i Palestina, og understreket at de samme prinsippene må gjelde begge steder. Norge avviste samtidig Trumps oppfordring om å svekke ICC og erklærte at Norge vil forsvare domstolen.
Når loven viker for maktbruk, taper alle
Det er kanskje den viktigste setningen fra den norske talen. For dersom folkeretten bare håndheves mot motstandere, mens venner og allierte behandles etter andre standarder, mister den gradvis sin autoritet.
Gaza vil fortsette å utfordre FN
Krigen i Gaza er ikke lenger i samme fase som tidligere. Våpenhvilen fra oktober 2025 avsluttet de store kamphandlingene og førte til at de gjenværende israelske gislene ble returnert, men FN rapporterte i september at israelske angrep fortsatt finner sted, at palestinske sivile fortsatt blir drept og at Hamas og andre væpnede grupper ikke er avvæpnet.
Det gjør også debatten om ansvar vanskeligere, ikke mindre nødvendig. At ulike sider har begått eller anklages for alvorlige overgrep, kan ikke være et argument for at internasjonale regler skal settes til side.
Irlands statsminister Micheál Martin advarte i sin FN-tale om at når hele sannheten om det som har skjedd i Gaza blir kjent, vil den «bringe skam over verden». Han understreket samtidig at Hamas var ansvarlig for angrepet 7. oktober 2023, men at denne forbrytelsen ikke kan brukes til å rettferdiggjøre overgrep mot palestinske sivile.
Også Ghanas president John Dramani Mahama understreket at landet støtter en tostatsløsning, samtidig som han fordømte Hamas’ terrorhandlinger. Hans budskap var enkelt: De moralske standardene kan ikke være selektive.
FN-pakten må være mer enn papir
Det er nettopp her FNs største utfordring ligger. Organisasjonen ble ikke opprettet fordi medlemslandene alltid skulle være enige, men fordi selv rivaler og fiender skulle bindes av et minimum av felles regler.
Ingen internasjonal institusjon kan hindre alle kriger. Men dersom militært sterke land lærer at regler kan overses uten konsekvenser, står ikke bare palestinernes eller ukrainernes rettigheter på spill. Da svekkes sikkerheten til alle små og mellomstore land som er avhengige av at grenser, avtaler og internasjonale domstoler betyr noe.
FNs generalforsamling i 2026 viste at kampen om denne verdensordenen allerede er i gang. Spørsmålet er om medlemslandene vil forsvare prinsippene også når det politisk koster.
Hvis ikke, kan FN-pakten ende som nettopp det den ble skrevet for å forhindre: fine ord på papir mens makten bestemmer i praksis.
