Foto: MDG
Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen vil ikke slå fast at Russland finansierer norske alternativmedier eller personer på ytre høyre. Men hun avviser heller ikke kategorisk at det kan skje.
Det kommer fram i et skriftlig svar til stortingsrepresentant Julie E. Stuestøl (MDG), som spurte regjeringen om den kan utelukke russisk finansiering av slike norske aktører.
Viser til russisk påvirkning mot Norge
I svaret til Stortinget går Aas-Hansen ikke konkret inn på om myndighetene kjenner til pengestrømmer fra Russland til norske medier eller profiler.
I stedet viser hun til norske sikkerhetsmyndigheters vurderinger av russisk påvirkning.
– Politiske beslutningsprosesser og den norske meningsdannelsen er mål for russiske påvirkningsoperasjoner, skriver statsråden med henvisning til PST.
Hun skriver at regjeringen tar denne trusselen på alvor.
Document-redaktør avviser
– Svaret er kategorisk nei, sier Hans Rustad, redaktør i Document på spørsmål om Document eller noen av deres journalister mottar russiske penger direkte eller indirekte.
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) konkluderte tidligere i år med at både Russland og Kina forsøker å forme nordmenns syn i tråd med egne strategiske mål. Russiske aktørers omtale av Norge økte med rundt 55 prosent i perioden forskerne undersøkte. Samtidig understreket FFI at det ofte er vanskelig å skille utenlandske påvirkningsforsøk fra aktivitet utført av norske aktører.
Bakgrunnen for spørsmålet er påstander om russisk finansiering i andre land.
Stuestøl viser blant annet til en tidligere profil på svensk ytre høyre som har hevdet at svenske alternativmedier har mottatt russiske penger. Hun trekker også fram en amerikansk sak der amerikanske myndigheter anklaget russiske aktører for å bruke penger på medieprofiler og innhold som skulle påvirke opinionen.
Det er disse eksemplene som fikk henne til å spørre om det samme kan skje i Norge.
Nye regler skal gjøre påvirkning straffbart
Aas-Hansen viser i stedet til lovendringer som ble vedtatt i 2024.
Det er nå straffbart å hjelpe en fremmed etterretningsaktør med virksomhet som skal påvirke politiske beslutninger eller den offentlige meningsdannelsen, dersom virksomheten kan skade viktige samfunnsinteresser.
Hun viser også til at PST har fått større adgang til å bruke skjulte metoder for å forebygge og etterforske slik virksomhet.
– Dette har gitt PST nødvendige verktøy til å forebygge, etterforske og straffeforfølge skadelig fremmedstatlig påvirkningsvirksomhet mot eller i Norge, skriver Aas-Hansen.
Utrop har tidligere omtalt russisk propaganda
Utrop har tidligere omtalt en kartlegging fra Faktisk.no av hvordan innhold fra nettsteder med koblinger til russiske myndigheter og russisk etterretning har blitt brukt av norske alternative medier.
Kartleggingen handlet om spredning av innhold og kilder. Den dokumenterte ikke at de norske mediene som ble undersøkt, mottok penger fra russiske myndigheter.
