Foto: Hilde Marie Johannesen Bager
Norske bibliotek får henvendelser fra personer som vil ha bøker fjernet, utstillinger endret eller arrangementer avlyst. I en ny kartlegging fra Norsk Bibliotekforening svarer 27,6 prosent at de har opplevd slike forsøk på påvirkning.
Kartleggingen er gjennomført av foreningens utvalg for demokrati og ytringsfrihet. Norsk bibliotekforening understreker at undersøkelsen ikke gir et fullstendig bilde av alle sensurforsøk i Norge, men skal vise hvilke erfaringer som finnes i biblioteksektoren.
Kjønn og seksualitet utløser flest reaksjoner
32 prosent av de spurte sier at biblioteket har fått negative reaksjoner på innholdet i samlingen. Samtidig oppgir 23,6 prosent at noen har forsøkt å stoppe, endre eller påvirke et arrangement, en utstilling eller en annen aktivitet.
Det er særlig ett område som går igjen. Ifølge Norsk bibliotekforening handler flest henvendelser om materiale som tar opp kjønn, kjønnsidentitet og seksualitet.
Henvendelsene kommer hovedsakelig fra enkeltpersoner. Mange tar kontakt direkte med biblioteket, gjerne ved skranken eller på kontoret, mens de fleste forsøkene på påvirkning ikke fører til at biblioteket faktisk gjør endringer.
– Vi er ikke overrasket over at bibliotekene opplever sensurforsøk, men det er viktig å identifisere at det skjer, sier Helene Voldner.
Voldner, som leder Norsk bibliotekforening, sier kartleggingen viser et større omfang enn foreningen hadde ventet. Hun mener resultatene gir bibliotekene et bedre grunnlag for å følge utviklingen framover.
Noen lar være å kjøpe inn bøker
Presset kommer ikke bare utenfra. Undersøkelsen viser også at enkelte bibliotek begrenser eget tilbud fordi de frykter reaksjoner.
7,5 prosent svarer at de har fjernet bøker eller latt være å kjøpe inn materiale av bekymring for negative reaksjoner. Fem prosent har unnlatt å lage en utstilling eller holde et arrangement fordi de fryktet reaksjoner eller selv mislikte innholdet.
I tillegg sier sju prosent at biblioteket har avslått å låne eller leie ut lokaler til grupper av andre grunner enn økonomiske eller praktiske hensyn. Norsk bibliotekforening omtaler deler av dette som selvsensur – altså at biblioteket selv begrenser innhold eller aktiviteter før noen formelt har krevd det.
Bare rundt én av fire har faste rutiner
Kartleggingen viser samtidig at mange bibliotek mangler klare rutiner når protestene kommer. Bare 26,8 prosent av de spurte sier at biblioteket har retningslinjer eller prosedyrer for klager på bøker, utstillinger og arrangementer.
Norsk bibliotekforening mener slike rutiner blir viktigere dersom presset øker. Bibliotekene skal både velge innhold selvstendig og fungere som møteplasser for offentlig samtale og debatt.
Foreningen viser også til utviklingen utenfor Norge. I Storbritannia svarte en tredjedel av skolebibliotekarene i en undersøkelse fra 2024 at de hadde møtt krav om å fjerne bøker, mens tusenvis av boktitler har vært forsøkt fjernet fra amerikanske bibliotek de siste årene.
Taok debatten på Sentralen
Funnene var tema under Forbudte bøker-uka, som arrangeres fra 5. til 11. oktober. Tirsdag kveld inviterte Norsk bibliotekforening og Norsk PEN til en samtale om sensur og ytringsfrihet på Sentralen i Oslo.
Panelet bestodav forfatter og illustratør Nora Dåsnes, kulturredaktør og forfatter Lars Petter Sveen, professor Kjell Lars Berge og biblioteksjef Anette Kure. Samtalen tok opp hva som skjer når noen mener at en bok, et arrangement eller en mening er for støtende eller upassende til å få plass i biblioteket.
Norsk bibliotekforening mener utviklingen gjør det nødvendig å ta diskusjonen tidlig. For bibliotekene handler den ikke bare om hvilke bøker som står i hyllene, men også om hvor grensene skal gå når publikum ønsker å påvirke hva andre skal kunne lese eller møte på et offentlig bibliotek.
