Frp vil gi kommunene makt til å stoppe asylmottak

Hvem skal bestemme hvor asylmottak opprettes? Et nytt forslag på Stortinget kan endre maktfordelingen mellom staten og kommunene.

Fremskrittspartiet (Frp) vil gi norske kommuner rett til å si nei til nye asylmottak. I et representantforslag datert 7. oktober ber fem stortingsrepresentanter om at kommunestyret må godkjenne etableringen før et mottak kan åpne.

Forslaget kommer etter at Utlendingsdirektoratet (UDI) inngikk 24 nye mottakskontrakter i april 2026. Kontraktene omfatter til sammen 3600 plasser fordelt på flere kommuner.

Frp mener dagens ordning gir staten for stor makt, mens kommunene må håndtere konsekvensene.

Det er Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Bjørn Larsen og Dagfinn Henrik Olsen som har fremmet forslaget.

Vil stanse mottak der kommunen sier nei

I dag trenger ikke UDI politisk godkjenning fra kommunestyret for å opprette et asylmottak. Driftsoperatøren må ha nødvendige tillatelser til å bruke bygningene, men kommunen kan ikke stanse etableringen gjennom et politisk nei alene.

Frp vil endre dette. Partiet foreslår også at UDI skal slutte å inngå nye mottakskontrakter i kommuner som har sagt nei, mens nye regler blir utarbeidet.

– Forslagsstillerne mener dette er et systematisk angrep på lokalt selvstyre, og at praksisen må endres, heter det i forslaget.

Kommuner fikk mottak til tross for motstand

Frp viser blant annet til Lødingen i Nordland. Der hadde et enstemmig formannskap sagt nei til etablering av asylmottak, men kommunen fikk likevel beskjed om at et mottak skulle åpne.

Ifølge stortingsforslaget kom beskjeden bare fem uker før oppstart. Kommunen, som står på ROBEK-listen over kommuner med økonomiske utfordringer, skulle ta imot 150 asylsøkere.

Også Narvik trekkes fram. Kommunen fikk to mottak med til sammen 300 plasser, og ordføreren reagerte på at avgjørelsen ble tatt uten kommunens godkjenning.

Forslagsstillerne mener slike saker viser at kommunene har for liten innflytelse over beslutninger som påvirker lokale tjenester og økonomi.

Krever at staten dekker hele regningen

Forslaget handler ikke bare om hvem som skal bestemme. Frp vil også at staten skal betale alle dokumenterte ekstrautgifter kommunene får når de tar imot asylsøkere.

I stortingsdokumentet viser representantene til tidligere beregninger som tilsier at vertskommunene bare har fått dekket rundt 80 prosent av sine samlede utgifter.

Partiet mener dette kan gå ut over skole, helsetjenester, barnevern og eldreomsorg. Også Nordland fylkesting har tidligere bedt om at staten dekker kommunenes merkostnader fullt ut.

– At et statlig direktorat skal kunne overprøve folkevalgte kommunestyrer i saker som direkte påvirker kommunenes tjenester og økonomi, er alvorlig, skriver representantene.

Kan påvirke hvor asylsøkere får bo

Dersom Stortinget vedtar forslaget, vil kommunene kunne stanse nye asylmottak gjennom et vedtak i kommunestyret. Det kan få stor betydning for hvor raskt UDI klarer å skaffe mottaksplasser når behovet øker.

Forslaget reiser samtidig spørsmål om hva som skjer dersom flere kommuner sier nei. Staten har ansvar for å skaffe innkvartering til asylsøkere, men en kommunal vetorett kan gjøre det vanskeligere å finne egnede steder.