Foto: Victoria Åsne Kinsella / Utrop
– Jeg synes det er oppsiktsvekkende at man tenker at det er greit at etiopisk etterretningstjeneste får tilgang på folk inne på Trandum, sier stortingsrepresentant Hanne Stenvaag (Rødt) til Utrop.
Onsdag stilte hun justisminister Astri Aas-Hansen spørsmål om hvorfor norske myndigheter har tillatt representanter for etiopisk etterretning å møte personer som er internert på Politiets Utlendingsinternat på Trandum.
Statsråden forsvarte praksisen.
– Det er ikke unaturlig at det er med representanter fra politimyndighetene i de delegasjonene som kommer for å avklare om den aktuelle personen er deres borger. Og det er heller ikke unaturlig at det er med deltakere fra etterretningstjenesten, sier Aas-Hansen i spørretimen.
Hun understreket at møtene skjer etter at asylsøkerne har fått endelig avslag, og at formålet er å avklare identitet og statsborgerskap slik at retur kan gjennomføres.
– Må kunne stille krav
Stenvaag mener dette ikke er noen tilstrekkelig begrunnelse.
– Jeg mener at man ikke bør tillate etiopisk etterretningstjeneste. Man må si at det går ikke, sier hun.
Hun viser til menneskerettighetssituasjonen i Etiopia og mener norske myndigheter må stille krav til hvem som får møte internerte.
– Jeg kan skjønne at man kanskje må ha med politi i interjvuene, men det er forskjell på politi og etterretningstjenesten.
Stenvaag er også kritisk til at personer som har flyktet fra hjemlandet, kan bli tvunget til å møte representanter for myndighetene de frykter.
Frykter forfølgelse etter retur
Bakgrunnen for spørsmålet er blant annet saken til Nagga Hailemichael, som hadde bodd på Røros i over 20 år før han ble tvangsreturnert til Etiopia.
Han har fortalt at han ble oppsøkt og mishandlet etter returen. Saken hans er til behandling i norske domstoler.
Se også: Etiopisk etterretning møtte asylsøkere på Trandum – NOAS frykter for dem som ble sendt tilbake
I spørretimen stilte Stenvaag spørsmål ved om slike møter kan føre til at personer som tidligere ikke var i etterretningstjenestens søkelys, blir det.
Aas-Hansen viste til at det finnes sikkerhetsmekanismer i utlendingsloven. Dersom det kommer fram nye opplysninger som kan gi grunnlag for en ny vurdering av beskyttelsesbehovet, skal politiet forelegge spørsmålet om utsatt iverksetting for Utlendingsnemnda (UNE).
Ny instruks om advokat og tolk
Mandag 12. oktober sendte Justisdepartementet en ny, midlertidig instruks til Politidirektoratet om hvordan slike møter skal gjennomføres.
Instruksen sier blant annet at norsk politi som hovedregel bør være til stede, at det normalt skal gis adgang til advokat eller annen fullmektig, og at tolk skal tilbys dersom advokaten trenger det for å følge samtalen.
Som utgangspunkt må den internerte selv betale for advokaten.
Stenvaag mener tiltakene ikke går langt nok.
– Hvis man skal gjøre det sånn, må man i hvert fall sikre at det er noen som vet hva som foregår og hva som blir sagt, sier hun.
– Stilte helt irrelevante spørsmål
Utrop besøkte Trandum i mars 2025 og intervjuet tre etiopiere, Dejene, Sara og Anteneh, som ventet på tvangsretur. De fortalte om press og ubehagelige møter med en delegasjon fra hjemlandet.
Se også: Tvunget til å snakke med myndighetene de flyktet fra – vi blir utsatt for stor urett
– De prøvde å smiske for å få meg til å samarbeide. Og spurte helt irrelevante spørsmål, fortalte Anteneh til Utrop.
Han sa også at de internerte ikke fikk vite hvem delegatene var, hvem de representerte eller hvilke stillinger de hadde.
En annen av de internerte, Sara, fortalte at delegasjonen hadde opplysninger om familiemedlemmene hennes i Norge.
– De sa ting som «vi vet du har en bror og søster i Norge».
Ifølge de internerte foregikk samtalene på amharisk uten tolk eller advokat i rommet.
Politiets utlendingsenhet opplyste den gang at politiansatte og en tolk fulgte samtalene fra et tilstøtende rom, og at samtalene ble skriftlig dokumentert. Politiet avviste også flere av de internerte sin beskrivelse av press og tvang.
