Foto: Avenew
Regjeringen foreslår å kutte 35 millioner kroner i støtten til spesielle rettshjelpstiltak i statsbudsjettet for 2027. Begrunnelsen er at flere nå får tilgang til offentlig betalt rettshjelp etter endringer i regelverket.
Men Antirasistisk Senter mener regjeringen overser en viktig gruppe. Personer som opplever rasisme og diskriminering, har nemlig ikke automatisk rett til fri rettshjelp, selv om de oppfyller de økonomiske kravene.
Faller utenfor den vanlige rettshjelpen
Endringene i rettshjelpsordningen gjør at flere med lav eller middels inntekt kan få økonomisk støtte til advokat. Men ordningen gjelder ikke alle typer saker.
Diskrimineringssaker er som hovedregel ikke blant sakstypene som gir rett til offentlig betalt advokathjelp. Dermed kan mennesker som har opplevd rasisme, fortsatt måtte dekke advokatutgiftene selv.
Antirasistisk Senter mener dette gjør regjeringens begrunnelse for kuttene problematisk. Organisasjonen hjelper mennesker som opplever diskriminering, men mange av sakene deres omfattes ikke av den ordinære rettshjelpsordningen.
– Når rettshjelpen kuttes, svekkes vernet mot rasisme og diskriminering, advarer Antirasistisk Senter.
Får henvendelser hver uke
Antirasistisk Senter forteller at organisasjonen hver uke blir kontaktet av personer som trenger juridisk hjelp etter å ha opplevd rasisme eller diskriminering.
Henvendelsene kan handle om forskjellsbehandling på arbeidsplassen, problemer på boligmarkedet eller andre situasjoner der mennesker mener de er behandlet dårligere på grunn av bakgrunnen sin.
For mange kan det være krevende å forstå hvilke rettigheter de har, samle dokumentasjon og finne fram i regelverket. Juridisk veiledning kan derfor være avgjørende for om de klarer å ta saken videre.
Organisasjonen frykter at færre vil få slik hjelp dersom støtten til spesialiserte rettshjelpstiltak reduseres.
Over tusen anmeldelser av hatkriminalitet
Bekymringen kommer samtidig som politiets tall viser at hatkriminalitet fortsatt er et betydelig problem i Norge.
I 2025 registrerte politiet 1.123 anmeldelser av hatkriminalitet. I 686 av anmeldelsene var hudfarge eller etnisitet registrert som motiv.
Tallene omfatter anmeldelser, ikke nødvendigvis lovbrudd som er bevist eller endt med domfellelse. Hatkriminalitet og diskriminering er heller ikke det samme, men begge kan ramme mennesker på grunn av blant annet etnisitet eller religion.
Antirasistisk Senter mener tilgang til juridisk hjelp er en viktig del av arbeidet mot diskriminering. Uten slik hjelp kan det bli vanskeligere å få prøvd en sak, selv når den som klager, mener å ha blitt utsatt for ulovlig forskjellsbehandling.
Regjeringen viser til nye regler
Regjeringen begrunner kuttet med at utvidelsen av den offentlige rettshjelpsordningen vil gi flere mulighet til å få juridisk bistand.
Antirasistisk Senter mener imidlertid at høyere inntektsgrenser ikke løser problemet når selve sakstypen faller utenfor ordningen.
Det betyr at en person kan ha lav inntekt og likevel ikke få dekket advokatutgifter i en diskrimineringssak.
Organisasjonens kritikk retter seg derfor ikke bare mot størrelsen på kuttet, men også mot forutsetningen om at den ordinære rettshjelpsordningen kan erstatte de spesialiserte tilbudene.
Flere rettshjelpstiltak rammes
Kuttforslaget har allerede møtt kritikk fra andre organisasjoner som tilbyr juridisk bistand til utsatte grupper.
Som Utrop tidligere har omtalt, har også Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) reagert på regjeringens forslag. Organisasjonen hjelper kvinner som trenger juridisk veiledning, og frykter konsekvensene av reduserte bevilgninger.
Antirasistisk Senter peker nå på en annen utfordring: Mennesker som opplever diskriminering, risikerer å miste tilgang til spesialisert hjelp uten at den ordinære ordningen nødvendigvis fanger dem opp.
Dermed handler striden om mer enn et budsjettkutt. Den handler også om hvem som faktisk får mulighet til å bruke rettighetene sine når de mener seg utsatt for ulovlig forskjellsbehandling.
