«Jakub» manglet over 60 000 i lønn – et brev fikk arbeidsgiveren til å betale

Den polske snekkeren skrev ned arbeidstimene sine, men fikk bare deler av lønnen. Et tips fra en bekjent ble vendepunktet.

«Jakub» hadde registrert nærmere 900 arbeidstimer da Frelsesarmeen hjalp ham med lønnskravet. Over 70 timer var overtid uten riktig tillegg, og arbeidsgiveren skyldte ham mer enn 60 000 kroner, ifølge organisasjonens reportasje publisert 13. oktober.

– Det var ikke samsvar mellom det som stod i arbeidsavtalen og det jeg fikk inn på konto, sier han til Frelsesarmeen.

Han forteller om lange arbeidsdager og helgearbeid. I perioder uteble lønnen helt, og etter husleien hadde han ikke penger til mat.

Fikk pengene etter brev

En bekjent satte ham i kontakt med seniorrådgiver Aleksandra Czech-Havnerås. Hun sendte arbeidsgiveren et brev med varsel om anmeldelse dersom lønnskravet ikke ble betalt.

Kort tid etter kom pengene, opplyser Frelsesarmeen. Snekkeren har nå en annen jobb og er anonymisert av frykt for sin tidligere arbeidsgiver.

Seks av ti varsler gjaldt lønnstyveri

Frelsesarmeen viser til en fellesrapport fra A-krimforum: Organisasjonene registrerte 1 222 varsler om arbeidslivskriminalitet i 2025. Seks av ti gjaldt lønnstyveri.

Tallene beskriver organisasjonenes registreringer. De er ikke et nasjonalt totalanslag.

Arbeidstakeren må ofte kreve inn lønnen selv

Arbeidstilsynet anbefaler å kontakte arbeidsgiveren skriftlig så snart lønnen uteblir. Hvis partene ikke blir enige, må arbeidstakeren som hovedregel selv forfølge kravet og bør vurdere juridisk hjelp.

Et skriftlig kravbrev bør oppgi beløpet, perioden og arbeidstimene kravet gjelder. Arbeidstilsynet anbefaler to ukers betalingsfrist og viser blant annet til fagforeninger som mulige hjelpere.

Tilsynet kan vanligvis ikke kreve inn lønnen på arbeidstakerens vegne. I enkelte saker kan det likevel pålegge etterbetaling av overtidsgodtgjørelse eller manglende lønn i bransjer med lovfestet minstelønn.

Ved overtidsarbeid er lovens minstekrav et tillegg på 40 prosent av avtalt timelønn. En tariffavtale kan gi rett til mer.

Skal vurdere arbeidsinnvandringspolitikken

Czech-Havnerås er også medlem av regjeringens arbeidsinnvandringsutvalg. Der skal hun bidra til gjennomgangen av norsk arbeidsinnvandringspolitikk.

Ifølge mandatet skal utvalget undersøke arbeidsinnvandringens betydning for arbeidslivet og samfunnet. Det skal også foreslå eventuelle endringer i politikken og hente erfaringer fra sammenlignbare land.