Foto: ukrainsk.no
Siden Norge strammet inn ordningen med kollektiv beskyttelse høsten 2024, har 874 ukrainere fra områder som Utlendingsdirektoratet (UDI) regner som trygge, søkt om beskyttelse på individuelt grunnlag.
85 av søknadene var fortsatt ikke behandlet da UDI oppga tallene til Nettavisen. Blant sakene som er avgjort, har ingen fått innvilget beskyttelse. Det betyr at rundt 800 søkere har fått avslag.
– Så langt har ingen fått innvilget asyl, opplyser enhetsleder Vibeke Jørgensen i UDI til Nettavisen.
Må vurderes etter strengere regler
Fra 28. september 2024 ble ukrainere som hadde sitt siste faste bosted i områder norske myndigheter regner som trygge, tatt ut av ordningen med kollektiv beskyttelse.
I stedet må de få søknaden vurdert individuelt etter de ordinære asylreglene. UDI understreker at kravene da er betydelig strengere enn for kollektiv beskyttelse.
For å få individuell beskyttelse må søkeren blant annet kunne sannsynliggjøre en velbegrunnet frykt for forfølgelse, eller at personen risikerer dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling ved retur. UDI vurderer også om myndighetene i hjemlandet kan beskytte personen, og om det finnes andre områder i landet vedkommende kan reise til.
14 områder regnes som trygge
UDI regner i dag 14 ukrainske fylker som trygge i asylrettslig forstand: Tsjerkasy, Chernivtsi, Ivano-Frankivsk, Khmelnytsky, Kirovohrad, Kyiv fylke, Lviv, Poltava, Rivne, Ternopil, Vinnytsia, Volyn, Zakarpattija og Zhytomyr.
Kyiv by er ikke med på listen, selv om Kyiv fylke er det. Ifølge UDI er områdene først og fremst valgt fordi ukrainske myndigheter har stor grad av kontroll der, mens Russland har liten eller ingen territoriell kontroll eller innflytelse. Direktoratet opplyser samtidig at vurderingen kan endres dersom sikkerhetssituasjonen gjør det.
Utrop har tidligere omtalt konsekvensene av innstrammingen. I november 2025 var det fattet over 400 avslagsvedtak i UDI, og Utlendingsnemnda (UNE) hadde på det tidspunktet ikke omgjort noen av de påklagede avslagene.
Forsker bestrider betegnelsen «trygg»
Samtidig møter myndighetenes inndeling kritikk. Pavlo Krasnomovets, forsker ved Institutt for forsvarsstudier, mener det er vanskelig å omtale deler av Ukraina som trygge mens russiske angrep fortsetter.
– Det finnes ikke trygge områder i Ukraina. Alt er veldig relativt, sier Krasnomovets.
Han trekker blant annet fram skillet mellom Kyiv by og Kyiv fylke. Mens byen ikke regnes som trygg av UDI, står fylket rundt på listen over områder som vurderes som trygge. Krasnomovets viser til at Russland den siste tiden har trappet opp drone- og missilangrepene mot Kyiv-området.
UDI har selv tidligere registrert økt intensitet i russiske drone- og missilangrep. Direktoratet understreker samtidig at sikkerhetsvurderingene oppdateres løpende. Dersom et område ikke lenger regnes som trygt mens en søknad eller klage behandles, kan det få betydning for retten til kollektiv beskyttelse.
