Nynorsk har mistet terreng på Helgeland. Samtidig tilhører området den sørsamiske språkregionen, og umesamisk har også historiske røtter der.
Det var bakgrunnen da forskere, lærere, språkfolk og politikere møttes ved Nord universitet på Nesna 24. september til konferansen «Ein språkpolitikk for mangfald og fellesskap». Arrangørene ville undersøke hvordan mindre brukte språk kan styrkes – og om ulike språkmiljøer kan lære av hverandre.
Nynorsk og samisk i samme samtale
Konferansen ble arrangert av Nesna Mållag, Salten Mållag, Vefsn Mållag, Kvinneuniversitetet Norden og Nord universitet.
Utgangspunktet var at språk med få brukere kan møte noen av de samme utfordringene, selv om historien og rettighetene deres er forskjellige. Arrangørene trakk særlig fram nynorsk, sørsamisk og umesamisk.
Blant spørsmålene på programmet var hvordan språkpolitikken kan bygge ned fordommer, hvordan små språkmiljøer kan samarbeide, og hvordan nynorsk kan få en sterkere plass i skolen.
Kan nynorsk være en vei inn i norsk?
Konferansen tok også opp et spørsmål som skiller seg fra den vanlige debatten om bokmål og nynorsk: Kan nynorsk fungere som inngang til norsk for mennesker som lærer språket som andrespråk?
Førsteamanuensis Hege Myklebust ved Høgskulen på Vestlandet holdt et innlegg om å lære et mindretallsspråk som andrespråk. Liv Cathrine Krogh fra Landslaget for norskundervisning tok samtidig opp nynorsk fra norsklærernes perspektiv.
Spørsmålet har betydning også for innvandrere som møter norsk for første gang. Mange lærer bokmål i voksenopplæringen, mens de senere kan bosette seg eller arbeide steder der nynorsk og dialekter står sterkt.
Ved å plassere andrespråkslæring sammen med debatten om små språk, åpnet arrangørene for en bredere diskusjon om hvem norskopplæringen er laget for.
Språk handler også om tilhørighet
Professor Øystein A. Vangsnes fra UiT tok for seg nynorsk som språkpolitisk «skyteskive», mens Kari Sommerseth Jakobsen snakket om samisk historie på Helgeland. Professor Eldar Heide ved Høgskulen på Vestlandet hadde dialektbruk som tema.
Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran deltok også på konferansen. Programmet ble avsluttet med en panelsamtale der flere av språkspørsmålene skulle møtes.
Språkpolitikken i Norge bygger allerede på at staten har et særskilt ansvar for norsk, samiske språk, norsk tegnspråk og nasjonale minoritetsspråk. Språkloven slår samtidig fast at bokmål og nynorsk er nasjonale hovedspråk.
Det betyr likevel ikke at språkene står i samme situasjon. Sørsamisk og umesamisk har langt færre brukere og en historie preget av fornorskning, mens nynorsk er en av de to norske målformene.
Fra språkvern til norskopplæring
Koblingen mellom språkvern og norskopplæring gjør Nesna-konferansen særlig interessant. Tiltak som holder et lite språk levende handler ikke bare om grammatikk og undervisningsmateriell, men også om hvor språket kan brukes og om brukerne opplever at det har verdi.
Staten har et ansvar for å verne samiske språk og nasjonale minoritetsspråk.
