
Foto: Finn Våge
Storbritannia trapper opp presset mot Eritrea fordi landet ikke vil samarbeide om å ta imot egne borgere som britiske myndigheter ønsker å sende tilbake. Innenriksminister Shabana Mahmood har varslet at hele den eritreiske befolkningen kan bli rammet av britiske visumrestriksjoner dersom konflikten fortsetter.
Britiske myndigheter har allerede innført begrensninger rettet mot eritreiske myndighetspersoner og diplomater. Samtidig ligger en langt mer omfattende trussel på bordet.
Truer med å stanse alle visum
Den britiske regjeringen vil tvinge Eritrea til å samarbeide om retur av personer som ikke har lovlig opphold i Storbritannia. Dersom eritreiske myndigheter fortsetter å nekte å ta imot dem, truer innenriksministeren med å stanse utstedelsen av britiske visa til alle eritreiske borgere.
– Land som nekter å ta tilbake sine egne borgere, må møte konsekvenser, er budskapet fra den britiske regjeringen.
En generell visumstans er foreløpig ikke innført. Trusselen er likevel alvorlig fordi den også kan ramme vanlige eritreere som ønsker å besøke familie, studere eller reise til Storbritannia.
Diplomater får strengere regler
Britiske myndigheter har allerede satt inn tiltak mot personer med tilknytning til det eritreiske maktapparatet. Eritreiske myndighetspersoner og andre med særlig status mister tilgangen til prioritert behandling av visumsøknader.
Eritreiske diplomater får dessuten ikke reise mer enn 60 kilometer utenfor London uten særskilt tillatelse. Tiltakene skal legge direkte press på eritreiske myndigheter uten at Storbritannia foreløpig stanser alle visumsøknader fra landet.
Dersom Eritrea ikke endrer kurs, kan imidlertid også vanlige borgere miste muligheten til å få britisk visum. Det vil være en betydelig utvidelse av tiltakene som allerede er innført.
Over 2.600 fikk avslag – få ble sendt tilbake
Bak konflikten ligger britiske myndigheters problemer med å gjennomføre returer til Eritrea. Ifølge The Guardian har 2.626 eritreere fått avslag på søknader om beskyttelse i Storbritannia de siste fire årene.
Litt over 100 skal ha blitt returnert i samme periode. Tallene viser hvor vanskelig det har vært for britiske myndigheter å gjennomføre returer til Eritrea, selv når personer har fått avslag på søknaden sin.
Eritrea er et av verdens mest lukkede land. Mange eritreere har flyktet fra politisk undertrykking, vilkårlige fengslinger og en nasjonaltjeneste som i praksis kan vare i mange år.
Eritrea avviser anklagene
Eritreas ambassade avviser den britiske regjeringens framstilling av konflikten. Ifølge The Guardian mener ambassaden at Storbritannia ikke har forsøkt å føre en meningsfull dialog om returspørsmålet.
Dermed står partene langt fra hverandre. Britiske myndigheter mener Eritrea hindrer lovlige returer, mens eritreiske representanter bestrider at britene har gjort nok for å finne en løsning gjennom samtaler.
Striden handler ikke bare om hvorvidt Eritrea skal ta imot egne borgere. Den handler også om hvilke virkemidler et land kan bruke for å presse en annen stat til å samarbeide.
Familier kan bli rammet av konflikten
En full visumstans vil ikke bare ramme eritreiske myndighetspersoner. Den kan også få konsekvenser for eritreere som ikke har noen innflytelse over regjeringens politikk.
Personer som ønsker å besøke slektninger i Storbritannia, kan miste muligheten til å reise. Det samme gjelder eritreere som planlegger studier eller andre opphold som krever britisk visum.
Også eritreere som er kritiske til myndighetene i hjemlandet, kan bli rammet. Mange i den eritreiske diasporaen, altså eritreere som bor utenfor hjemlandet, har selv flyktet fra regimet som Storbritannia nå forsøker å presse.
Norge har også utfordringer med retur til Eritrea
Konflikten har klare likhetstrekk med utfordringer norske myndigheter har møtt i returarbeidet. Norge har i mange år hatt problemer med å sende eritreiske borgere tilbake til hjemlandet, blant annet på grunn av manglende samarbeid om tvangsreturer.
For personer med endelig avslag eller utvisningsvedtak kan dette skape en fastlåst situasjon. De har ikke rett til å bli i Norge, men kan heller ikke nødvendigvis sendes tilbake med tvang.
Den britiske regjeringen forsøker nå å bryte en tilsvarende fastlåst situasjon ved å bruke visumreglene som pressmiddel. Om trusselen fører til at Eritrea endrer sin returpolitikk, gjenstår å se.
For eritreere med familie i Storbritannia kan utfallet få direkte betydning. Dersom London gjennomfører den varslede visumstansen, kan mennesker uten ansvar for konflikten bli stående uten mulighet til å besøke sine nærmeste.







