Foto: KI
- Utrops utgave 41 – 2026 er ute nå! - 21.10.2026
- Oslo Venstre mister minoritetsrepresentanter: Mener ledelsen har skapt et A- og B-lag - 21.10.2026
- Forside av utgave 41-2026 - 21.10.2026
Utlendingsnemnda (UNE) har begynt å bruke kunstig intelligens (KI) til å skrive førsteutkast til sammendrag av utvalgte utlendingsvedtak. Ordningen ble innført høsten 2026 og gjelder foreløpig bare enkelte sakstyper.
Sammendragene publiseres i UNEs praksisbase, der advokater, rettshjelpere og andre kan lese om tidligere avgjørelser. Målet er å gjøre arbeidet med sammendragene mer effektivt, samtidig som mennesker fortsatt skal kontrollere innholdet.
To personer skal kontrollere teksten
Når UNE har avgjort en utlendingssak, kan vedtaket bli brukt til å vise hvordan nemnda vurderer bestemte spørsmål. Slike avgjørelser blir samlet i praksisbasen, der de presenteres i anonymisert form.
Nå kan KI lage det første utkastet til sammendraget. Før teksten publiseres, skal to personer gå gjennom den og kontrollere at opplysningene stemmer.
KI skal altså ikke avgjøre hvem som får opphold i Norge. Teknologien brukes til å skrive utkast til tekster om vedtak som allerede er fattet.
UNE varslet et pilotprosjekt med kunstig intelligens i mai 2026. Siden har nemnda gått videre med å bruke teknologien i en avgrenset del av arbeidet.
Kan påvirke hvordan tidligere vedtak blir forstått
Praksisbasen er et viktig hjelpemiddel for advokater som arbeider med asylsaker og andre utlendingssaker. Her kan de undersøke hvordan UNE tidligere har vurdert lignende spørsmål.
Et sammendrag skal trekke fram de viktigste opplysningene og begrunnelsene i et vedtak. Dersom sentrale detaljer mangler eller blir gjengitt feil, kan leseren få et misvisende bilde av saken.
Det kan for eksempel gjelde opplysninger om en asylsøkers situasjon, vurderinger av troverdighet eller forholdene i hjemlandet. Slike detaljer kan ha stor betydning for hvorfor UNE kom fram til en bestemt avgjørelse.
Selv om KI bare skriver et førsteutkast, blir kontrollen av tekstene derfor viktig. Advokater og andre som bruker praksisbasen, må kunne stole på at sammendragene gir et riktig bilde av vedtakene.
Personvern blir også viktig
Utlendingssaker kan inneholde svært personlige opplysninger. Det kan dreie seg om helse, religion, familieforhold eller hvorfor en person frykter forfølgelse i hjemlandet.
Når kunstig intelligens brukes til å behandle slike tekster, blir det viktig å beskytte opplysningene. Anonymisering betyr at navn og andre kjennetegn fjernes eller endres slik at enkeltpersoner ikke skal kunne gjenkjennes.
Det er ikke opplyst i det tilgjengelige grunnlaget hvilken KI-modell UNE bruker, eller hvordan nemnda har vurdert risikoen for feil og muligheten for å kjenne igjen personer i anonymiserte tekster.
Menneskene har fortsatt ansvaret, i følge UNE
UNE har foreløpig begrenset bruken av KI til å lage utkast til sammendrag. Selve behandlingen av utlendingssaker er ikke overtatt av teknologien.
Ordningen viser likevel hvordan kunstig intelligens får nye oppgaver i offentlig forvaltning. Det handler ikke bare om å spare tid, men også om hvordan informasjon fra offentlige avgjørelser blir presentert og brukt.
