Foto: Privat
– Det som bekymrer meg med denne typen argumentasjon, er at «innvandrere» behandles som én gruppe med felles interesser, verdier og kultur. Virkeligheten er langt mer sammensatt, sier Athithan Kumarasamy til Utrop. Han er AP-politiker Oslo.
Han reagerer på et Facebook-innlegg der Jan Bøhler advarer mot økende bostedssegregering i Oslo, altså at befolkningsgrupper bor atskilt fra hverandre. Bøhler mener utviklingen krever omfattende innstramminger og foreslår blant annet ti års stans i familiegjenforening.
Kumarasamy mener Bøhlers framstilling rammer mennesker som selv ønsker gode skoler, trygge oppvekstmiljøer og sterke fellesskap. Han understreker at innbyggere med innvandrerbakgrunn har svært forskjellige liv og forutsetninger.
– Folk med innvandrerbakgrunn kommer fra titalls land, religioner, språkgrupper og sosiale lag. Mange er like opptatt av integrering, gode skoler, trygge nærmiljøer og norsk språk som alle andre.
– Løsningen er ikke kollektive straffetiltak
Kumarasamy deler bekymringen for utenforskap og segregasjon. Han mener likevel at Bøhlers forslag trekker integreringsdebatten i feil retning.
– Jeg er enig i at vi må motvirke utenforskap og segregasjon. Men løsningen er ikke å mistenkeliggjøre hele befolkningsgrupper eller innføre kollektive straffetiltak.
Han etterlyser i stedet investeringer i skoler, barnehager, norskopplæring, arbeid og inkluderende nærmiljøer. Etter hans syn får politiske prioriteringer for liten plass når debatten handler om hvor mange innvandrere som bor i et område.
– Når man bruker høye innvandrertall som forklaring på nesten alle samfunnsutfordringer, overser man også de politiske prioriteringene som faktisk påvirker integreringen.
– Hvis vi virkelig ønsker et samfunn med sterke fellesskap, må vi slutte å snakke om mennesker som et problem som skal fordeles.
Bøhler vil stanse tilflytting og familiegjenforening
I innlegget skriver Bøhler at en økende andel innbyggere med innvandrerbakgrunn i enkelte områder kan svekke norsk språk og gjøre det vanskeligere å bygge fellesskap. Han advarer også mot at klan- og æreskultur kan få større innflytelse.
– Vi trenger nye nasjonale og lokale virkemidler, som kan virke dramatiske. Men utviklingen er faktisk dramatisk, skriver han.
Bøhler foreslår å nekte sosialhjelp, bostøtte og andre stønader til personer som flytter fra andre kommuner til Oslos østlige bydeler. Han vil også innføre ti års stans i familiegjenforening og stoppe bosetting av nye flyktninger i østlige bydeler med høy minoritetsandel.
Forslagene omfatter dessuten å avvikle morsmålsopplæring, inngå forpliktende avtaler om norsk som fellesspråk i skoler og barnehager og forby arrangerte ekteskap. Bøhler argumenterer for at tiltakene skal motvirke parallellsamfunn og fremme integrering.
Tallene gjelder ungdommer
Som bakgrunn viser Bøhler til tall for 13–15-åringer med det han omtaler som ikke-vestlig bakgrunn i utvalgte grunnkretser i Oslo. Ifølge tallene han gjengir, økte andelen på Vestli fra 28,6 prosent i 2003 til 76,9 prosent i 2024, mens den på Trosterud økte fra 35,1 til 85,4 prosent.
For Oslo samlet oppgir han en økning fra 27,3 til 36,1 prosent. Det tilsvarer 8,8 prosentpoeng, og tallene gjelder denne aldersgruppen – ikke hele befolkningen i områdene.
Bøhler viser til kapitlet «Nye skillelinjer i den delte byen?» i forskningsboken Oslo – samme by, ulike livssjanser. Boken undersøker flere sider ved sosial ulikhet i hovedstaden, blant annet bosted, skole og oppvekstvilkår.
Mener rettigheter og likebehandling utfordres
Kumarasamy reagerer særlig på forslagene om familiegjenforening og stønader. Han mener integreringsutfordringer ikke kan brukes som begrunnelse for å sette grunnleggende rettigheter til side.
– Forslag som å stanse familiegjenforening i ti år eller nekte mennesker lovlige ytelser basert på hvor de velger å bosette seg, reiser alvorlige spørsmål om både rettssikkerhet og likebehandling.
Han etterlyser også et annet bilde av hverdagen i bydelen sin. Kumarasamy mener debatten overser alle som bidrar til fellesskapet gjennom arbeid, skole og lokalt engasjement.
– Mange omtaler bydelen min som et integreringsproblem, inkludert deg, mens dere samtidig overser at tusenvis av mennesker med ulik bakgrunn lever, jobber, går på skole og bidrar til lokalsamfunnet hver eneste dag.
