Foto: Majoran Vivekananthan
– Nå har vi foreslått å øke budsjettet med 30 millioner, så den totale potten blir cirka 250 millioner. Det mener vi er en veldig god investering i kvinner som både vil og kan inn i arbeidslivet, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng til Utrop.
Hun møtte deltakere på en jobbmesse arrangert av Jobbsjansen. Der understreket hun at norsk arbeidsliv trenger erfaringen og kunnskapen kvinnene har med seg.
Kan gi 160 flere plasser
I forslaget til statsbudsjett for 2027 har regjeringen satt av 248,5 millioner kroner til Jobbsjansen. Styrkingen på 30 millioner skal ifølge Arbeids- og inkluderingsdepartementet gi rundt 160 flere deltakerplasser, slik at ordningen får over 1300 plasser neste år.
Departementet opplyser at mange kommuner har ventelister. Kommunene søker hvert år om mer penger enn det er tilgjengelig gjennom ordningen.
Jobbsjansen retter seg mot hjemmeværende innvandrerkvinner som trenger kvalifisering for å komme i arbeid eller utdanning. Gjennom individuelt tilpasset oppfølging skal deltakerne få en mer varig tilknytning til arbeidslivet og bli økonomisk selvhjulpne.
– Gir trygghet og frihet
Utrop spurte Stenseng hvorfor regjeringen mener det er riktig å investere mer i ordningen, samtidig som innvandrerkvinners lave arbeidsdeltakelse blir kritisert i den offentlige debatten. Ministeren svarte at arbeid er avgjørende for både integreringen og den enkeltes muligheter.
– Det å komme inn i arbeidslivet gir økonomisk trygghet og frihet for deg og familien din. Du får brukt erfaringen og kunnskapen din, og du utvikler deg selv, sier hun.
Stenseng trekker også fram arbeidsplassen som en arena for å lære norsk og bygge nettverk. Å ha kollegaer og være del av et sosialt fellesskap har stor verdi, mener hun.
– Vi trenger at flest mulig jobber og bidrar til fellesskapet. Jobb er det absolutt viktigste for å lykkes med god integrering og for at folk skal leve gode, selvstendige liv i Norge.
Sju av ti var i jobb flere år etterpå
Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at mange tidligere deltakere er i arbeid flere år etter at de avsluttet Jobbsjansen. Blant kvinnene som avsluttet i 2020 og 2021, var henholdsvis 70 og 72 prosent sysselsatt i 2024.
Ifølge regjeringen har rundt tre av fire deltakere de siste fem årene gått direkte videre til arbeid eller utdanning etter avsluttet program.
Som Utrop tidligere har omtalt, jobber imidlertid mange av kvinnene deltid. SSBs rapport viser at bare rundt fire av ti sysselsatte tidligere deltakere arbeidet heltid i 2024, og at mange jobbet innen salg, service og renhold.
Ber arbeidsgivere se hva kvinnene kan
Benedicte Hollen, avdelingsleder i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), møtte også deltakerne på jobbmessen. Hun oppfordret arbeidsgiverne til å stille spørsmål og bli kjent med kvinnene, slik at de kan se både kompetansen og motivasjonen deres.
– Alle har noe å bidra med, enten de har lang utdanning og erfaring eller ikke.
Hollen trakk fram at også omsorg for barn, matlaging og ansvaret for å få familiens hverdag til å gå rundt gir verdifulle erfaringer. En praksisplass eller litt opplæring kan være starten på en jobb, mener hun.
Hun oppfordret samtidig arbeidsgivere til å tenke nytt om rekruttering og legge til rette for opplæring på arbeidsplassen. Til kvinnene var budskapet å være stolte av det de kan, og huske at den første jobben kan være et steg på veien mot drømmejobben.
