Skeive asylsøkere og flyktninger opplever fortsatt utrygghet

Fire år etter at forskere dokumenterte negativ sosial kontroll og diskriminering blant skeive asylsøkere og flyktninger, kjenner Skeiv Verden fortsatt igjen problemene. Samtidig trekker organisasjonen frem et godt samarbeid med UDI.

Da en ung homofil mann kom til Norge som asylsøker, våget han ikke å fortelle at han var homofil.

Han var redd for at tolken, som kom fra samme hjemland, skulle fortelle det videre til andre på asylmottaket.

– Jeg var veldig redd at kanskje han skal fortelle alle sammen […] Derfor jeg kunne ikke si det, fortalte han til forskere ved Østlandsforskning.

I stedet fortalte han at han hadde flyktet fra krigen i hjemlandet.

Historien er hentet fra rapporten På leting etter trygghet, som ble utarbeidet på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) i 2022.

Forskerne intervjuet 15 skeive personer med fluktbakgrunn om deres erfaringer med trygghet og integrering i Norge.

Rapporten ble nylig presentert på nytt under IMDis fagverksted. Ifølge IMDi nådde presentasjonen rundt 700 deltakere.

Ser ikke så store forbedringer

– Vi kjenner oss veldig godt igjen i funnene, sier Hanne Lyseth, generalsekretær i Skeiv Verden til Utrop.

Organisasjonen bidro med innspill til forskningsprosjektet og har gjennom flere år besøkt asylmottak og voksenopplæringssentre over hele landet.

– Det foregår mye negativ sosial kontroll, utestenging, mobbing og psykisk vold, sier hun.

Hun forteller også om enkelte episoder med fysisk vold, men understreker at psykisk vold og utestenging er mer utbredt i organisasjonens erfaringer.

– Har situasjonen blitt bedre siden rapporten kom?

– Vi ser dessverre ikke de store forbedringene i hverdagen til mange skeive asylsøkere og flyktninger. Tvert imot opplever vi at motstand mot skeives rettigheter og hatefulle ytringer har blitt mer synlig flere steder, sier Lyseth.

Hun mener det derfor er viktig å skape trygge arenaer der nyankomne kan lære om menneskerettigheter, rettigheter i Norge og konsekvensene av negativ sosial kontroll.

– Vi ser at dette arbeidet bidrar til dialog, fellesskap og større forståelse for mangfold.

Må skjule hvem de er

Ifølge Lyseth kan skeive asylsøkere havne i et vanskelig dilemma.

De kan søke beskyttelse i Norge på grunn av forfølgelse knyttet til seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Samtidig kan de bo på mottak sammen med mennesker som gjør det utrygt å være åpne om hvem de er.

– For å få opphold må du sannsynliggjøre at du faktisk er skeiv. Men for å leve et trygt liv på mottaket må du kanskje tilpasse deg normene der, sier hun.

For å få opphold må du sannsynliggjøre at du faktisk er skeiv. Men for å leve et trygt liv på mottaket må du kanskje tilpasse deg normene der

Forsker Lisa Knatterud Wold, som var med på å utarbeide rapporten, forteller at frykten for å bli avslørt gjorde sterkt inntrykk.

– For skeive flyktninger kan åpenhet ha en høy pris. Det kan i noen tilfeller bety at man risikerer å miste kontakten med familie eller sitt sosiale nettverk, sier Wold til Utrop.

Hun understreker samtidig at det å skjule identiteten kan føre til ensomhet og isolasjon, og gjøre det vanskeligere å få nødvendig helsehjelp.

Trygghet og sosial kontroll

Rapporten viser også hva tryggheten i Norge kan bety for skeive flyktninger.

En kvinne som kom som overføringsflyktning, fortalte at hun endelig kunne bo alene uten å frykte at familien skulle finne henne. Hun opplevde også friheten til å kunne ha en kjæreste uten å måtte forklare forholdet sitt til andre.

Samtidig fortalte flere informanter om negativ sosial kontroll og diskriminering etter at de kom til Norge, blant annet i norskopplæringen.

En av dem beskrev både skolemiljøet og boligområdet som «den lille Syria», fordi han opplevde den samme sosiale kontrollen som i hjemlandet.

Wold mener det er viktig at skolene har tydelige regler mot trakassering og rutiner for å håndtere diskriminering.

– Vi trenger ikke å vite hvem som er skeive for å skape trygge rammer i et klasserom. Målet må være at alle opplever klasserommet som et trygt sted, sier hun.

Godt samarbeid med UDI

Selv om Lyseth ikke ser store forbedringer i flyktninger og asylsøkeres opplevelse av trygghet, understreker hun at Skeiv Verden har et godt samarbeid med Utlendingsdirektoratet (UDI).

– Hva skjer dersom noen opplever trusler eller trakassering på mottaket?

– Enkelte tar kontakt med oss. Vi samarbeider i noen tilfeller med UDI om å undersøke muligheten for å flytte vedkommende til et annet mottak, sier Lyseth.

Skeiv Verden arrangerer også kurs for nyankomne skeive og har møteplasser der de kan treffe andre i samme situasjon.

IMDi tar hensyn ved bosetting

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) opplyser til Utrop at de forsøker å ta hensyn til skeive flyktningers behov når de velger bosettingskommune.

Målet er blant annet at flyktningene skal bosettes i kommuner med kompetanse på feltet og tilgang til relevante miljøer. I enkelte tilfeller kan det også være aktuelt å unngå bofellesskap med andre.

Forutsetningen er at IMDi får kjennskap til personens seksuelle orientering eller kjønnsidentitet før bosettingen.

Direktoratet opplyser at Skeiv Verden også kan ta kontakt på vegne av personer som selv har bedt organisasjonen om hjelp.

Tiltak etter rapporten

IMDi viser til flere tiltak som er gjennomført etter rapporten fra 2022.

Våren 2025 lanserte direktoratet, sammen med Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, en kompetansepakke om kjønns- og seksualitetsmangfold. Den inneholder blant annet fagstoff og refleksjonsoppgaver om skeive flyktningers situasjon og hvordan ansatte kan skape trygge læringsmiljøer.

IMDi støtter også Skeiv Verdens arbeid med kurs på asylmottak og i voksenopplæringen.

Direktoratet arbeider dessuten med en digital veiledning om tolking og LHBT+-tematikk. Den skal bidra til at personer som trenger tolk, blir møtt på en trygg og profesjonell måte.

Veiledningen skal etter planen være ferdig i begynnelsen av 2027.