Foto: FlePsy
- – Ingen elever skal oppleve press - 29.10.2026
- UiOs menneskerettighetspris til pakistansk rettighetsaktivist - 27.10.2026
- Regjeringen vil lytte til muslimske ungdommer – men hvem får være med? - 27.10.2026
Kunnskapsdepartementet sendte 30. september et forslag til endring av opplæringsloven på høring. Forslaget skal gjøre det uttrykkelig klart at skoler kan tilby elever å delta på gudstjenester og andre seremonier knyttet til religioner og livssyn.
Bakgrunnen er et forslag fra KrF-representantene Ida Lindtveit Røse, Hans Edvard Askjer og Joel Ystebø.
Etter behandlingen i Stortinget ble regjeringen 12. mars pålagt både å fremme en lovendring som tydeliggjør adgangen til skolegudstjenester, og å følge opp ønsket om at alle elever skal få tilbud om skolegudstjeneste dersom lokale kirker inviterer.
Human-Etisk Forbund mener at elevenes tros- og livssynsfrihet må stå sentralt i den videre behandlingen.
– Det viktigste nå er å sikre at deltakelse i religiøse seremonier er et reelt og informert valg for alle elevene, sier Lars-Petter Helgestad, avdelingsleder for politikk i HEF, til Utrop.
Vil gjeninnføre aktiv påmelding
HEF understreker at skolene må følge regelverket om frivillighet, fritak og likeverdige alternative opplegg for elever som ikke ønsker å delta i religiøse seremonier.
Organisasjonen mener dagens praksis ikke alltid ivaretar disse rettighetene godt nok.
– Elevenes tros- og livssynsfrihet gjør at alle har krav på et informert valg. Ingen skal oppleve press fra skolen, og eventuelt fritak skal ikke føre til utenforskap eller forskjellsbehandling.
HEF ønsker derfor å gjeninnføre aktiv påmelding til skolegudstjenester.
– Regelverket om likeverdig opplegg for elever som ikke deltar i kirken, blir dessverre ikke fulgt så godt overalt. Å gjeninnføre aktiv påmelding vil derfor styrke elevenes rettigheter.
Gudstjenester får plass i lovteksten
Opplæringsloven slår fast at opplæringen ikke skal være forkynnende. Departementet foreslår nå å legge til følgende setning:
«Skulane kan tilby elevane å vere med på gudstenester og andre seremoniar knytte til religionar og livssyn.»
Departementet understreker også i høringsforslaget at endringen ikke skal utvide eller innskrenke skolenes adgang til å tilby slike aktiviteter.
Skoler kan allerede tilby elever å delta på seremonier knyttet til forskjellige religioner og livssyn, så lenge aktiviteten gjennomføres innenfor regelverket og skolens opplæring ikke blir forkynnende.
Andre religioner må likebehandles
Et sentralt spørsmål er om skolene også må legge til rette for seremonier knyttet til andre religioner dersom de blir pålagt å tilby kristne gudstjenester.
HEF mener at en eventuell plikt ikke kan begrenses til Den norske kirke.
– Hvis skolene får plikt til å tilby Den norske kirkes gudstjenester i skoletiden, vil den plikten også omfatte andre tros- og livssynssamfunn.
Organisasjonen understreker at elevenes rettigheter må gjelde uavhengig av religiøs tilhørighet.
– For oss er det avgjørende at elevenes rettigheter og valgfrihet gjelder uavhengig av hvilken religiøs seremoni det er snakk om.
Også Kunnskapsdepartementet peker på at likebehandling er et sentralt juridisk spørsmål. Departementet understreker at dersom gudstjenester nevnes uttrykkelig i loven, må det samtidig komme klart frem at bestemmelsen også gjelder seremonier knyttet til andre religioner og livssyn.
En lovbestemmelse som bare åpnet for kristne seremonier, ville kunne reise spørsmål om forholdet til menneskerettighetene og kravet om ikke-diskriminering. Også seremonier knyttet til blant annet islam, jødedom, hinduisme, buddhisme og humanistiske livssyn vil omfattes.
Hvem skal bestemme over skoledagen?
Et annet spørsmål er hvem som skal ha myndighet til å bestemme hvilke religiøse aktiviteter elevene skal tilbys.
Stortingets vedtak viser til invitasjoner fra «lokale kirker», men begrepet er ikke nærmere definert. Departementet peker på at det kan være nærliggende å forstå formuleringen som en henvisning til Den norske kirke. Samtidig må det vurderes om en slik avgrensning vil innebære forskjellsbehandling av andre kristne kirkesamfunn.
I høringsnotatet heter det:
«Satt på spissen vil dette gi de lokale kirkene anledning til å overprøve skolenes vurderinger.»
Departementet mener derfor at skolene fortsatt må ha mulighet til å avslå invitasjoner dersom innholdet eller gjennomføringen ikke er i tråd med læreplanen.
Vil formidle kulturarv uten religiøst press
HEF mener at skolene kan formidle kunnskap om kristen kulturarv uten at elevene må delta i gudstjenester. Organisasjonen fremhever at en inkluderende skole også må anerkjenne tradisjonene til elever med andre religioner og livssyn.
– Skolen blir mest inkluderende når den formidler kunnskap om religioner og livssyn uten å gjøre deltakelse i religiøse seremonier til en forventning eller et press, sier Aasen.
HEF trekker frem undervisning, studiebesøk og ekskursjoner som gode alternativer.
– Undervisning, studiebesøk og ekskursjoner som ikke innebærer forkynnelse og religionsutøvelse, kan være gode måter å gi slik kunnskap på.
Ingen nye plikter foreløpig
Lovendringen som nå er på høring, innebærer ikke at kirker, moskeer eller andre tros- og livssynssamfunn får rett til å kreve at elever deltar på seremonier. Forslaget presiserer at skolene kan tilby slike aktiviteter, men innfører ingen plikt.
Spørsmålet om skolene senere skal måtte tilby gudstjenester når lokale kirker inviterer, er fortsatt under utredning.
For HEF er det avgjørende at eventuelle endringer ikke går på bekostning av elevenes tros- og livssynsfrihet.
– Vi mener at aktiv påmelding, reell frivillighet og likeverdige alternativer er nødvendig for å sikre at alle elever blir ivaretatt, uavhengig av religion og livssyn.
