Foto: Skjermdump/NRK
– Til Anders Magnus og FrP vil jeg si: Ikke i mitt navn, sier Seynab Mikalsen til Utrop. Rådgiveren i Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) reagerer på tirsdagens Debatten på NRK.
Sendingen tok opp innvandring og integrering, med tidligere NRK-journalist Anders Magnus sin bok «Innvandringens skyggesider» som bakteppe. Boken retter søkelyset mot æres- og klankultur blant innvandrere i Norge, og fremstiller integreringen som mislykket.
Mikalsen mener debatten om vold og kontroll for ofte blir dreid mot innvandring og hijab. Hun advarer mot at menneskene som trenger hjelp, forsvinner bak de politiske markeringene.
– Likevel vender debatten stadig tilbake til innvandring og hijab, som om det bare er innvandrere og muslimer som utøver kontroll. Det er en forenkling som ikke hjelper dem som faktisk trenger hjelp, sier hun.
– Problemet er vold og skadelige normer
Gjennom mer enn 28 års arbeid mot kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, negativ sosial kontroll og vold i nære relasjoner har Mikalsen møtt hundrevis av unge og voksne. Hun beskriver mennesker som har brutt med kontroll, kjempet for friheten sin og bygget et nytt liv.
– I løpet av alle disse årene har jeg sjelden hørt dem jeg har møtt, si at hijab i seg selv er problemet, eller at familier med en bestemt bakgrunn alene er skyld i kontrollen. Problemet er vold, skadelige normer og patriarkalske strukturer uansett hvem som utøver dem, eller hvor de kommer fra.
Hun understreker at hjelpeapparatet kan gi avgjørende støtte gjennom vanskelige perioder. Samtidig er det menneskene selv som tar kampen og finner styrken til å gå videre.
– Jeg har møtt mennesker som elsker røttene sine og samtidig elsker Norge, et land som gir dem muligheten til å velge sin egen vei. Jeg har sett unge mennesker som, ved å stå opp for retten til et selvstendig liv, har bidratt til å forandre både familien sin og miljøet rundt seg.
Mener flere blir oversett
Mikalsen mener et ensidig søkelys på innvandrere og muslimer gjør andre utsatte mindre synlige. Hun peker på at kontroll også finnes i andre etniske og religiøse miljøer, blant annet i lukkede miljøer og sekter.
– Også unge med norsk etnisk bakgrunn kan vokse opp uten reell frihet til å velge livet de ønsker seg. Vi må våge å snakke om hele virkeligheten, ikke bare den delen som passer inn i et politisk narrativ.
Når én gruppe blir gjort til syndebukk, risikerer samfunnet å overse andre som lever med vold og tvang, mener hun. Derfor etterlyser hun en bredere samtale om hvem som trenger hjelp, og hvordan hjelpen skal nå dem.
– Slutt å gjøre vår kamp til deres talerstol
Mikalsen retter særlig kritikk mot menn som sier de vil forsvare innvandrerkvinner og barn, men utgangspunktet deres bygger på fordommer mot innvandrere. Hun mener det da er grunn til å stille spørsmål ved hvem kampen egentlig tjener.
– Hvis engasjementet deres drives av en egen agenda og fordommer mot innvandrere, er det ikke frihet dere kjemper for. Da bruker dere livene våre som ammunisjon i en debatt dere selv har valgt.
– Ta dere en bolle, og slutt å gjøre vår kamp til deres talerstol. La kampen for frihet ledes av dem som kjenner den fra innsiden, sier hun.
Hun etterlyser større vilje til å lytte til dem som selv har opplevd kontroll, og til fagfolk med lang erfaring fra arbeidet. Etter hennes syn må denne kunnskapen få større plass når politikerne utformer tiltak.
Ber partiene følge opp
Mikalsen vil at partiene skal ta forslagene som sendes til Stortinget, på alvor. Hun mener konkrete tiltak må få større plass enn forslag som først og fremst fungerer som politiske markeringer.
– Mange av oss har vist at vi kan kjempe for friheten vår, og at vi vet hva slags støtte som trengs. Lytt til dem det gjelder, og til dem som har viet livet sitt til dette arbeidet.
Hun trekker fram SVs Marian Hussein som en politiker hun opplever at lytter til unge og arbeider for å følge opp forslagene deres. Nå ber hun flere partier gjøre det samme.
– Jeg ber de andre partiene om å gjøre det samme. Lytt til dem det gjelder, og følg opp med konkrete tiltak.
