Foto: Dag Ringdal
En sprakende telefonlinje og en hektisk tidsplan. Det er uker før nominasjonsmøtet i Oslo Arbeiderparti skal avgjøre hvem som får de gjeveste plassene på valglisten, og Abdullah Alsabeehg stjeler et øyeblikk mellom slagene.
Når nominasjonskomiteen i Oslo Ap legger frem sin innstilling, står Alsabeehg midt i begivenhetenes sentrum. Men for politikeren handler det ikke bare om posisjoner, det handler om en lang reise som startet da han var en tre år gammel gutt på flukt.
Jakten på demokrati
Alsabeehg kom til Norge i 1989. Familien hans flyktet fra Bahrain, et land som har vært styrt av det samme monarkiet helt siden 1783.
– Det var jakten etter demokrati og frihet som førte familien min til Norge. Vi kom fra et land uten ytringsfrihet, og ble plassert på Norsk Folkehjelps asylmottak på Klemetsrud. Siden flyttet vi til Holmlia, forteller han.
Oppveksten i bydelsmiljøet var trygg, selv om familien hadde lite å rute med.
– Jeg vokste opp i kommunalbolig. Fotballskoene gikk i arv. Men som eldstemann i søskenflokken var jeg heldig – jeg fikk de nye skoene først, før de gikk videre til lillebrødrene mine, smiler han.
Foreldrene brakte med seg en dyp og varig respekt for det norske demokratiet.
– Foreldrene mine har alltid stemt ved valg og deltatt. Fordi de kom fra et land uten frihet, lærte de oss at stemmeretten er et privilegium. Da jeg skulle stemme for første gang i 2005, leste jeg alle partiprogrammene perm til perm. Valget falt på Arbeiderpartiet fordi programmet hadde en helhet som ga mening for meg.
Skyggen over Holmlia
Det var likevel et tragisk drap på hjemplassen som virkelig tente den politiske gnisten. Alsabeehg gikk på samme barneskole og ungdomsskole som Benjamin Hermansen. Da Benjamin ble drept av nynazister i 2001, ble lokalsamfunnet rystet i grunnvolden.
– Mørket fra den tiden preget oss alle. Vi mistet en skoleelev vi møtte i friminuttene hver eneste dag. Plutselig forsvant tryggheten, og vi måtte gjøre avtaler med venner når vi skulle gå ut. Tiden etter Benjamins drap lærte meg at et trygt og raust Oslo må forsvares hver eneste dag. Det er ingenting vi kan ta for gitt.
Ti år senere, i januar 2011, sto han på Youngstorget sammen med gjengen fra Holmlia for å markere at det var ti år siden drapet. Syv måneder senere rammet terroren Norge på nytt den 22. juli. Alsabeehg, som var ungdomskandidat for AUF, hadde tilbrakt dagene i forveien på debattskolering på Utøya, men dro hjem onsdagen før helgen.
– Det var rene tilfeldigheter at jeg ikke var der den fredagen. Traumet fra den dagen lever fortsatt i meg. Det var en brutal påminnelse om at kampen mot hat og rasisme aldri tar slutt.
De nære seirene og en ordfører for alle
Veien videre gikk via bydelsutvalget i Søndre Nordstrand, til verv som byrådssekretær, gruppenestleder og varaordfører i Oslo.
– Det jeg brenner mest for, er den nære lokalpolitikken der du ser resultatene med en gang. Enten det er et nytt skateanlegg på Holmlia eller hundre milliarder kroner til kollektivtilbudet i Oslopakke 3, så merker folk det i hverdagen sin.
– Du blir ofte trekke frem som en viktig stemme for det flerkulturelle Oslo. Hvordan skal du sørge for å bli en ordfører for absolutt alle i byen?
– Jeg stiller som ordførerkandidat for hele Oslo, uavhengig av om du bor i sentrum eller i ytre by. Å være ordfører handler om å ta vare på demokratiet og sørge for at alle blir hørt. Det står overhode ikke i motsetning til at man skal huske hvor man kommer fra. Bakgrunnen min gir meg en dypere forståelse for hvordan det føles å stå på utsiden. Den erfaringen tar jeg med meg for å samle byen, ikke dele den opp.
Hatmeldingene får meg ikke til å tie
Som fremtredende politiker har han også merket skyggesidene ved å sikte mot toppverv i hovedstaden.
– Mengden hatmeldinger og hets jeg får på Facebook og i sosiale medier nå… jeg har rett og slett mistet oversikten. Det er klart det er vanskelig, men jeg tenker minst på meg selv. Jeg tenker på de unge der ute som tør å mene noe offentlig, men som trekker seg fordi de er redde for reaksjonene. Det skal veldig mye til før jeg slutter å ytre meg, men vi kan ikke ha et samfunn der vanlige folk skremmes bort fra demokratiet.
Nominasjonsdramaet og kjønnsbalansen
Nå står Alsabeehg midt i et intenst politisk spill om topplassene i Oslo Ap. Partiets vedtekter krever at byrådslederkandidaten og ordførerkandidaten må være av ulikt kjønn.
Dette skaper en spesiell dynamikk: Alsabeehg danner et tett makkerpar med byrådslederkandidat Marthe Scharning Lund. Dersom nominasjonsmøtet i stedet faller ned på Usman Mushtaq som byrådslederkandidat, tvinger kjønnsregelen partiet til å velge en kvinne som ordførerkandidat – og Alsabeehgs kombinasjon faller bort.
– Dette er en helt normal del av demokratiet vårt og en prosess jeg har stor respekt for, sier Alsabeehg om den interne maktkampen.
– Marthe og jeg har jobbet veldig tett sammen i mange år, senest som gruppeleder og gruppenestleder. Vi er et godt lag som brenner for de samme sakene: At alle barn skal lære å lese og skrive ordentlig, at eldre slipper å være ensomme, og at ungdom hjelpes inn i arbeidslivet. Jeg er motivert og klar dersom partiet ønsker meg på toppen.
Et hjerte for fred og Palestina
Samarbeidet med Lund har nylig markert seg også i rikspolitikken og internasjonal solidaritet. De to sto sammen bak forslaget om å heise det palestinske flagget på rådhuset 29. november på den internasjonale solidaritetsdagen.
– Engasjementet mitt startet da jeg var 14 år og nestleder i Ungdom for fritt Palestina. For meg handler dette om rettferdighet og at folkeretten må respekteres. Oslo er fredens by – det er her vi deler ut Nobels fredspris hvert år. Hvis jeg blir ordfører, ønsker jeg å styrke Oslos rolle som en fredsby som tør å stå opp for prinsippene sine.
Familiefar og historienørd
Når hverdagen ikke handler om nominasjonsstrid og budsjettforhandlinger, kobler han helt av sammen med familien. Han er gift med billedkunstner Amina Sahan, og sammen har de to døtre på ett og syv år.
– Hverdagen går i fotballtreninger for syvåringen, lesing med ettåringen og turer i byen. Når jeg har litt tid for meg selv, leser jeg historie. Jeg tok faktisk en bachelor i historie litt for gøy, forteller han.
– Det finnes to måter å tilegne seg erfaring på. Den ene er å oppleve ting selv, men livet er for kort til å rekke alt. Den andre måten er å lese historie – og lære av dem som har gått foran oss.
Dersom nominasjonsmøtet går Alsabeehgs vei, kan han bli den første mannlige ordføreren i Oslo med flerkulturell bakgrunn.
– Det er få oppgaver som er mer meningsfylte enn å være ordfører i verdens flotteste by. Jeg vil være en ordfører for hele byen, men særlig vil jeg være en stemme for dem som opplever at de ikke blir lyttet til i politikken i dag.
