Foto: Bufdir
- – Skepsis til hjelpeapparatet kan bli feiltolket - 07.11.2026
- Nav: Flest jobber innen helse og omsorg - 07.11.2026
- Vil gi utnyttede arbeidstakere et sted å flykte til - 06.11.2026
Mistillit kan bli tolket som lav motivasjon eller manglende samarbeidsvilje, advarer psykologspesialist Cecilie Kolflaath Larsen ved Nasjonalt samisk kompetansesenter (Nasak). Hun mener fagfolk må undersøke hvilke erfaringer som ligger bak skepsisen.
Larsen skriver om dette i Psykologtidsskriftet. Hennes artikkel bygger på faglige erfaringer, tidligere forskning og tre praksiseksempler, og presenterer ikke en ny undersøkelse.
Kan påvirke vurderinger av familier
Larsen advarer om at tolkningen av mistillit kan få betydning for risikovurderinger og valg av tiltak. I barnevernet mener hun det er viktig å skille bekymring for barnets situasjon fra foreldrenes skepsis til tjenesten.
– Mistillit kan ikke korrigeres bort, skriver hun i artikkelen.
Hun mener tilbakeholdenhet kan være en forståelig reaksjon på tidligere overgrep, diskriminering eller erfaringer med myndigheter.
Historien kan prege nye møter
Også Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) beskriver hvordan fornorskningspolitikken fortsatt kan påvirke forholdet til offentlige tjenester. Politikken utsatte samer og flere nasjonale minoriteter for diskriminering og press om å tilpasse seg majoritetssamfunnet.
Ifølge direktoratets kunnskapsoversikt kan mistillit i noen familier overføres til nye generasjoner. Bufdir understreker samtidig at mange har positive møter med det offentlige og høy tillit til samfunnets institusjoner.
Ber fagfolk vurdere flere forklaringer
Larsen understreker at minoritetsbakgrunn ikke forklarer enhver reaksjon. Psykiske helseutfordringer, personlige erfaringer og begrenset motivasjon kan også spille inn.
– Fagfolk bør undersøke flere mulige forklaringer før de konkluderer. Tydelig informasjon om roller, prosesser og bruk av opplysninger er blant grepene hun anbefaler for å bygge tillit.
