Foto: Derek Mindler
To av tre barn i NRKs kartlegging av norske ungdomsfengsler er født i Norge. Nesten åtte av ti har hatt langvarig kontakt med barnevernet, og minst seks av ti har bodd på barnevernsinstitusjon før fengslingen.
NRK har gjennomgått tingrettsdommer fra 1. juli 2024 til 1. juli 2026, der den dømte var under 18 år da lovbruddet skjedde. Blant 796 mindreårige som fikk en dom, har kanalen dokumentert at 58 har vært innom ett eller flere ungdomsfengsler.
Kjent for barnevernet over lang tid
Barnevernets involvering går igjen i dommene. Andelene kan være høyere enn kartleggingen viser, fordi kontakten med barnevernet ikke nødvendigvis er omtalt i alle dommene.
– Mye tyder på at vi kommer for sent inn med tiltakene, og at disse ikke er gode nok for en rekke ungdommer, sier psykolog Zemir Popovac til NRK.
Popovac veileder ansatte i barnevernet og politiet. Han forklarer at omsorgssvikt kan gjøre det vanskelig å ta imot hjelp og nærhet, og at barn kan reagere med avvisning, trusler eller vold.
Voksne må derfor tåle avvisningen og sette grenser uten å miste omtanken for barnet, mener han. Målet er at barnet skal erfare at voksne vil det vel.
Fødeland og navn gir ulike opplysninger
Norge er det klart vanligste fødelandet blant barna, fulgt av Syria. Rundt 40 prosent har vokst opp på Oslo øst, mens ti prosent har vokst opp i Kristiansand.
Nesten 70 prosent har det NRK kategoriserer som ikke-nordiske navn. Kanalen har imidlertid ikke opplysninger om foreldrenes innvandrerbakgrunn, og navnene kan ikke brukes til å fastslå hvor mange som har innvandrerbakgrunn.
Kartleggingen omfatter en liten gruppe på 58 personer. Noen få barn kan derfor gi store utslag i prosentene.
Forskning viser en sårbar oppvekst
Forsker Ingeborg Skjærvø ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress sier til NRK at funnene samsvarer med tidligere forskning. Gjennom PriSUD-prosjektet ved Universitetet i Oslo har hun og kolleger undersøkt barn som var fengslet i perioden 2000–2019.
En tredjedel hadde en forelder som hadde vært fengslet, og to tredjedeler hadde vokst opp i lavinntektshusholdninger. Mange hadde også flyttet minst tre ganger før fylte 15 år.
Hyppig flytting kan være et tegn på ustabilitet, påpeker Skjærvø. Bytte av skole og kommune kan dessuten gjøre det vanskeligere å følge opp ungdommene.
Etterlyser tidligere hjelp
Divisjonsdirektør Tove Bruusgaard i Bufdir sier til NRK at også barnevernet opplever å komme sent inn. Hun etterlyser tidligere hjelp og tettere samarbeid mellom barnevern, helsevesen, Nav og politi.
I den historiske gruppen PriSUD undersøkte, var hvert tredje barn tilbake i fengsel ett år etter løslatelsen. Etter fem år gjaldt det godt over halvparten, og Skjærvø mener resultatene gir grunn til å vurdere hvor egnet fengsling er og prioritere forebygging.
