FrP får ikke støtte til egen integreringskontrakt for ikke-vestlige innvandrere

Fremskrittspartiet ønsker at ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente skal undertegne en kontrakt der de forplikter seg til å respektere norske lover og verdier, barns rettigheter og likestilling, og arbeide for å bli selvforsørget.

Brudd på kontrakten skal kunne få konsekvenser for blant annet offentlige ytelser, oppholdstillatelse, statsborgerskap og familiegjenforening.

Under stortingsdebatten tirsdag understreket FrPs innvandringspolitiske talsperson Erlend Wiborg at dagens integreringsordning ikke er tilstrekkelig.

– En underskrift betyr ingenting i seg selv. Det er etterlevelsen som teller, sa Wiborg.

– Grensen må vurderes

Utrop spør Wiborg hvilke land FrP regner som ikke-vestlige.

– Det vil i stor grad være Afrika og Asia, sier han.

– Er det SSBs landgruppe 3 dere mener?

– Ja, det vil være landgruppe 3 i all hovedsak.

SSBs landgruppe 3 omfatter blant annet Japan, Sør-Korea, Thailand, Argentina og Ukraina. SSB gikk i 2008 bort fra betegnelsene «vestlige» og «ikke-vestlige» innvandrere.

Utrop spør Wiborg om også landene i Sør-Amerika skal omfattes.

– Eksakt hvor man skal sette grensen, det får man vurdere, sier Wiborg.

Han bekreftet samtidig at kontrakten også skal gjelde personer fra eksempelvis Pakistan som kommer til Norge gjennom familieinnvandring med en norsk statsborger, uavhengig av den norske ektefellens bakgrunn.

– Du har tidligere sagt at du er en politiker som liker å kalle en spade for en spade. Dreier dette seg egentlig om muslimer?

– Nei, det finnes jo kristne land. Ta Eritrea, der er det mange kristne, svarer Wiborg.

– Så det dreier seg ikke om islam?

– Nei, det gjør det ikke. Dette forslaget gjelder helt uavhengig av om du er kristen eller muslim eller ateist.

Uenige om krav og konsekvenser

Høyres Tage Pettersen understreket under debatten at partiet deler ønsket om strengere integreringskrav, men mener FrPs forslag ikke i tilstrekkelig grad forplikter myndighetene.

– Kommunen og staten må også forplikte seg til norskopplæring, kvalifisering og oppfølging som gjør det mulig å lykkes, sa Pettersen.

SVs Anne Lise Fredlund stilte spørsmål ved om strengere kontrakter vil løse utfordringene mange innvandrere møter i arbeidslivet. Hun viste blant annet til personer som har sendt en rekke jobbsøknader uten å bli innkalt til intervju.

Rødts Hanne Beate Stenvaag kritiserte forslaget om å skille mellom vestlige og ikke-vestlige innvandrere i lovverket.

Hun stilte spørsmål ved om en slik forskjellsbehandling vil være forenlig med diskrimineringslovgivningen, og hvordan brudd på en verdibasert kontrakt skal kunne dokumenteres og sanksjoneres.

Ny integreringserklæring fra 2027

Stortinget har allerede vedtatt en ny integreringserklæring som trer i kraft 1. januar 2027.

Den skal undertegnes av deltakere i introduksjonsprogrammet, i hovedsak flyktninger og enkelte familiegjenforente med flyktninger. Ordinære arbeidsinnvandrere og personer som kommer gjennom familieinnvandring med norske statsborgere, omfattes normalt ikke.

Erklæringen stiller blant annet krav om deltakelse i norskopplæring, arbeid mot selvforsørgelse og respekt for norske lover og grunnleggende verdier.

Den har ikke egne sanksjoner ved brudd, men Stortinget har bedt regjeringen vurdere både en utvidelse av målgruppen og mulige sanksjoner, blant annet knyttet til permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet viste under debatten til dette arbeidet som en del av begrunnelsen for å avvise FrPs forslag.

FrPs forslag ble ikke vedtatt av Stortinget.