
Foto: MDG
Miljøpartiet De Grønne (MDG) går hardt ut mot regjeringens åpning for å delta i et samarbeid om retursentre utenfor Europa. Bakgrunnen er at fem EU-land nå vil forhandle med Rwanda om å ta imot migranter som har fått endelig avslag på opphold.
Danmark, Tyskland, Østerrike, Nederland og Hellas kunngjorde mandag at de vil samarbeide med Rwanda om en slik ordning. Målet er å kunne sende de første personene dit i løpet av 2027.
Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) har overfor NTB åpnet for at Norge kan vurdere en lignende løsning.
Det får MDGs stortingsrepresentant og nestleder i justiskomiteen, Julie Stuestøl, til å reagere.
– Regjeringen tar flyktningpolitikken i totalt feil retning ved å ville sende folk til tredjeland de ikke har tilknytning til, sier Stuestøl til Utrop.
Sammenligner med Trumps USA
Stuestøl mener en slik politikk bryter med grunnleggende prinsipper om beskyttelse av mennesker på flukt. Hun trekker paralleller til USAs deportasjonspolitikk under president Donald Trump.
– Dette minner om land vi ikke vil sammenligne oss med, for eksempel Trumps USA de siste årene, som har deportert masse folk til land de ikke kommer fra og ødelagt folks liv.
Hun mener Norge og Europa heller bør gå foran med en mer human flyktningpolitikk.
– Som en motvekt bør Europa og Norge sørge for å opprettholde en human politikk der vi ivaretar menneskerettighetene – også for mennesker på flukt.
Frykter at mennesker blir sendt til Afrika uten rettigheter
Den planlagte ordningen skal gjelde personer som ikke har lovlig opphold i de fem EU-landene, og som har fått en endelig beslutning om retur.
Ifølge landenes felles uttalelse skal de som sendes til Rwanda, kunne etablere seg der eller få hjelp til frivillig retur til hjemlandet.
Landene understreker at ordningen skal være i samsvar med internasjonale menneskerettigheter.
Stuestøl er likevel sterkt bekymret for konsekvensene.
– Med denne endringen risikerer vi at mennesker sendes til Afrika uten grunnleggende rettigheter, rettssikkerhet eller forutsigbarhet. Dette er en oppskrift på menneskelige katastrofer, og er ikke noe Norge bør bære bekjent av.
Også menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch har kritisert planene. Organisasjonen mener det er svært problematisk å etablere retursentre i Rwanda på grunn av landets menneskerettighetssituasjon.
Advarer mot å finansiere regimet i Rwanda
Stuestøl retter også kritikk mot valget av Rwanda som samarbeidspartner. Hun viser til landets rolle i konflikten i nabolandet Den demokratiske republikken Kongo.
– Rwanda er også en totalitær stat som finansierer militser i nabolandet Kongo. Hvis regjeringen i det hele tatt åpner for å finansiere mer av slik aktivitet gjennom å sende folk til Rwanda, kan disse pengene potensielt havne i hendene på beryktede grupper som M23, som står bak overgrep og drap, sier hun.
Rwandas støtte til opprørsgruppen M23 er dokumentert av FN. I oktober innførte USA nye sanksjoner mot Rwandas forsvarsdepartement og en finansinstitusjon på grunn av deres støtte til opprørsgruppen.
M23 er anklaget for omfattende overgrep mot sivile, blant annet drap, tortur og tvangsrekruttering. Rwandiske myndigheter har avvist anklager om støtte til væpnede grupper i Kongo.
Stuestøls bekymring for at norske penger kan havne hos M23, er foreløpig en advarsel. Det er ikke dokumentert at midler fra en eventuell norsk returavtale vil gå til opprørsgruppen.
Regjeringen vil først se hvordan ordningen fungerer
Justisminister Astri Aas-Hansen har ikke forpliktet Norge til å delta i Rwanda-samarbeidet, men utelukker heller ikke at det kan bli aktuelt.
– Sammen med de nordiske landene ser regjeringen på mulighetene for å etablere et retur- og reintegreringssenter i trygge tredjeland. Grunnloven og menneskerettighetene setter en grunnleggende ramme for eventuell norsk deltakelse, uttalte hun til NTB.
Hun understreker at regjeringen først vil følge erfaringene fra samarbeidet mellom EU-landene og Rwanda.
Ifølge Aas-Hansen er hensikten å forebygge farlige reiser til Europa og få personer som har fått endelig avslag, til å samarbeide om retur.
Fremskrittspartiet ønsker derimot at Norge raskt slutter seg til initiativet
Partiets innvandringspolitiske talsperson Erlend Wiborg har bedt regjeringen kontakte Danmark og de øvrige landene for å gjøre Norge til det sjette landet i samarbeidet.
Dermed tegner det seg en tydelig politisk konflikt om hvor langt Norge skal gå i å flytte ansvaret for avviste asylsøkere ut av Europa.







