– Tausheten fører til utrygghet, mener doktorgradsstipendiat R. Elise B. Johansen, som er medisinsk antropolog ved Nasjonalt kompetansesenter for minoritetshelse (NAKMI).
I arbeidet med sin nye doktorgrad har R. Elise B. Johansen, sett på møtet mellom helsepersonell og omskårne somaliske kvinner. Blant annet har hun vært til stede under flere fødsler.
Johansen har intervjuet 11 gynekologer og 25 jordmødre om hvordan de forholder seg til disse kvinnene. Det viste seg at helsepersonellet i stor grad lot være å nevne omskjæringen under fødselen.
– Helsepersonellet var opptatt av ikke å ta opp tabuer, for å skåne kvinnen. Det var mye usagt under fødselen. Når kvinnene kommer inn for å føde, er de livredde for at legene ikke skal vite hvordan de skal behandle omskårne kvinner. Det er derfor ikke beroligende når omskjæringen ikke blir nevnt, sier hun.
Ifølge Johansen tror helsepersonell feilaktig at kvinnene verken ønsker å få klipt opp de sammensydde kjønnsleppene (defibulasjon) eller klippe i mellomkjøttet(episiotomier).
– Dette førte til at kvinnene i mindre grad ble klippet. Kvinnene har et sterkt ønske om å bli klippet, fordi de vet hvor smertefull en fødsel er når man er omskåret. Det var mange skrekkhistorier om kvinner som hadde revnet. Flere jordmødre fortalte at de har prøvd å berolige fødende kvinner med å si: «Rolig, jeg skal ikke klippe», forteller hun til Dagens medisin.
