Lot seg ikke knekke: sykepleieren Safia Abdi ble avvist av sin første pasient på grunn av hudfargen. Opplevelsen brukte hun til å bli brobygger og forkjemper for det hun ser som "retten til å se annerledes ut".
Foto: Frank Michaelsen

– Ikke la etnisitet bli en hindring

Safia Abdi Haase, prosjektleder ved Stiftelsen Amathea, har måttet kjempe mot fordommer nesten hele tiden siden hun kom til Norge.

– Nei takk, jeg vil ha en annen sykepleier. En som er norsk! 

Ordene var vonde og ubehagelige for den somaliskfødte firebarnsmoren i det hun skulle behandle en av sine første pasienter som nyutdannet lege i Harstad. Men Haase lot seg ikke knekke. For er det noe som livet har lært henne, er det å ikke gi opp ved første hinder.

– Jeg tror det hele handler om en kamp om retten til å se annerledes ut. Vi kan ikke skjule hvem vi er, men vi kan vise det norske samfunnet om at vi som er "annerledes" også kan gjøre en veldig god jobb, sier hun selvsikkert på hardbarka nord-norsk.

Koranlærerfar og ni unger

Kontrasten mellom det kalde Nordland og den uutholdelige halvørkenvarmen i Somalia kunne ikke vært større. Abdi vokste opp i en familie med ni søsken og en far som livnærte seg som koranlærer.

– Livet i Somalia var faktisk godt, selv om vi var fattige.

Situasjonen i landet var til tider også ustabil, selv i førkrigsårene, noe som gjorde at hennes familie flyttet ofte frem og tilbake mellom Somalia, Uganda og Kenya.

– På en måte lærte jeg meg å bli flerkulturell ganske tidlig, og var mentalt forberedt på en helt annen måte da krigen brøt ut og min egen familie måtte forlate Somalia for godt.

Første møtet med Norge var "kaldt og rart".

– Vi landet en kjølig aprilaften på Fornebu. Mine fire døtre ble plutselig forskrekket over at "røyk" kom ut av munnene våre når vi snakket og vi trodde noe muffens foregikk. Vi hadde nemlig aldri sett eller opplevd kulde før i våre liv.

Kjemper mot kjønnslemlestelse

Frostrøyken var i 1992. Nå har Abdi og døtrene skaffet seg en tilværelse i Norge, samtidig som hun hjelper de som hun etterlot seg.

– Siden 2004 har jeg vært aktiv i et mor-barn-prosjekt i Somalia, som har vært støttet av Norsk Sykepleierforbund, og hvor formålet har vært å bekjempe kjønnslemlestelse.

Er det fortsatt tabu å snakke åpent om jenteomskjæring i det somaliske samfunnet?

– Ikke lenger. Vi opplever ofte at de som følger de lokale kulturelle skikkene gjør det i skjul, først og fremst fordi det ikke lenger er like godtatt som før. Antallet som begår denne skikken i Somalia er stadig synkende, påpeker hun.

– Vær en fagperson!

Hun anbefaler yrkesvalget hun engang selv tok til unge med flerkulturell bakgrunn som ønsker å bli leger og sykepleiere.

– I årene fremover vil vi få flere i Norge som kommer til å trenge tilrettelagt pleie og service fra helsepersonell med samme kulturbakgrunn.

Hun sier de viktigste faktorene for å lykkes i det norske yrkeslivet er å være stolt av seg selv og oppføre seg som en fagperson.

– Ikke la din hudfarge eller opphav stoppe deg. Uten din egen stolthet og verdighet kan du ikke bli en integrert medlem av det norske samfunnet eller gi det beste av deg selv.

Navn: Safia Abdi Haase.
Alder: 52.
Opprinnelig fra: Mogadishu (Somalia).
Yrke: Sykepleier og ansatt i Stiftelsen Amathea siden 2005. Her jobber hun med kvinnehelse, med dybdefokus på somaliske kvinner og kjønnslemlestelse.

Positive sider: har lett for å snakke med folk, løsningsorientert og tålmodig.
Negative sider: kan bli lett sint, føler seg noen ganger ikke helt utlært og kan ta hardt igjen hvis hun ser urett bli begått.

Hvilke tre personer ville du invitert til middag? Ola Bremnes (god personlig venn), Kwame Sereba (forteller og musiker) og den politiske artisten Chichu Ali.