Fra venstre Samira Musawi, Hibaq Jama, Ifrah Aden Mohamed, Suha Al Adli, Fathiya Hasan Muuse, Alaa Mohamed.
Foto: Tuva Rosenlund
Muslimsk organisasjon: - Et nei til muslimske skoler vil være diskriminering
Ap og Frp: - Vi frykter svekket integrering

Ønsker muslimske skoler med statlig tilsyn

Det finnes flere hundre koranskoler i Norge, men ingen av dem er underlagt opplæringsloven. Et bedre alternativ er offentlig godkjente og kontrollerte muslimske privatskoler. Det mener leder i organisasjonen Mødre for muslimsk grunnskole Rawafid Shahad.
Utrop nr. 9/2011 (26.05.2011)
– Ingen vet hva barna lærer på koranskolene som finnes i dag, sier Rawafid Shahad leder i organisasjonen Mødre for muslimsk grunnskole (MMG). Jeg vil sende sønnen min til en skole hvor jeg vet hva han lærer og hvor de har fagplaner kontrollert av norske myndigheter. Myndighetene må ha streng kontroll med hvem som står bak skolene, sier hun.

Radikale uttalelser
Nylig ble det kjent at styrelederen og imamen i Muslim Education System, Syed Farasat Ali Bukhari, som har søkt om å starte en muslimsk grunnskole i Oslo, gir uttrykk for radikale holdninger i en video på nettstedet Youtube. Muslimer som spiser eller drikker offentlig under ramadan i et muslimsk land, latterliggjør islam og bør halshogges, sier imamen i videoen.

En av de to søknadene om å etablere en muslimsk skole i Oslo som nå er inne til behandling hos Utdanningsdirektoratet, er fra Mødre for muslimsk grunnskole. Organisasjonen venter nå på svar fra Utdanningsdirektoratet.

– Dagens privatskolelov åpner for private skoler basert på et annet livssyn. Det er en internasjonalt fastsatt menneskerett at foreldre skal kunne velge undervisning i samsvar med egen tro. Dette er også bindende for Norge, så lenge skolene følger norsk lov, sier Shahad.

I dag får et hundretall kristne privatskoler i Norge støtte fra staten, men ingen muslimske skoler. Derimot finnes det hundrevis av koranskoler som ikke kontrolleres gjennom noen form for opplæringslov.

– Så lenge vi kan dokumentere god kvalitet i våre læreplaner vil det være diskriminering hvis staten bare gir støtte til kristne skoler, sier hun.

– Hvorfor er det viktig med en muslimsk skole?


–  Det er viktig for muslimske barn, akkurat som for kristne barn, at de føler at deres bakgrunn og tro blir respektert i samfunnet. En muslimsk skole vil gi muslimske barn trygghet for det de står for. Trygge barn vil lettere integrere seg i storsamfunnet, sier Shahad.

– Svekker integreringen
Toneangivende politikere både fra Frp og Ap er imidlertid skeptiske til muslimske skoler.
 
– Fremskrittspartiet har sagt klart nei til opprettelsen av muslimske skoler. Vi mener  integreringsutfordringene i dag er for store, spesielt i de store byene, sier Tord Lien nestleder i Utdanningskomiteen på Stortinget.

Arbeiderpartiets Marianne Aasen, leder i Utdanningskomiteen, er enig i at religiøse private skoler som først og fremst retter seg mot minoriteter ikke nødvendigvis er positivt.  – Vi er bekymret for konsekvensene og vil heller satse på å styrke fellesskolen, sier hun.

Hun sier at Ap mener det er bedre at barn får trosopplæring i kirken eller moskeen ved siden av skolen.

– Fellesskolen er den viktigste fellesarenaen vi har. Her møtes ulike grupper hver dag, og det bidrar til å dempe konflikter. Felleskolen skal elevene gi et grunnlag for å mestre både fag og de sosiale og kulturelle kodene vi har i Norge, sier Aasen.

Sendes til hjemlandet
Utrop møter en rekke engasjerte damer ved Urtehagen videregående, som er en muslimsk friskole. Damene ved Urtegaten se annerledes på saken. De er bekymret for at det nettopp er mangelen på offentlig godkjente muslimske skoler som hindrer integrering.

– Vi kjenner mange foreldre som sender barna til hjemlandet ett år eller flere for at de skal lære seg arabisk og Koranen, sier damene. Flere av dem er aktive i organisasjonen Mødre for muslimsk grunnskole (MMG).

– Barna som blir sendt til hjemlandet glemmer det norske språket og mister nettverket sitt her, sier Samira Musawi. Hun har tidligere bodd syv år i København, hvor barna hennes gikk i muslimsk skole.

– Dessuten blir barna veldig slitne når de må bruke alle helger og ettermiddager på koranskole og arabiskundervisning, sier Hibaq Jama, som har seks barn og bor på Bislett i Oslo.

Korrupte inspektører

Muslimske privatskoler har også fått stor oppmerksomhet i Storbritannia. BBC Panorama avdekket at organet som skulle føre tilsyn med disse skolene har hatt korrupte inspektører, og at enkelte muslimske skoler er preget av antisemittisme og negative holdninger til integrering.

Etter at innholdet på Youtube-videoen med de radikale uttalelsene fra imamen i den norske organisasjonen Muslim Education System ble kjent gjennom NRK, uttalte leder i AUF Eskil Pedersen at alle religiøse privatskoler i Norge burde forbys.

Mødrene ved Urtehagen videregående friskole synes det er negativt det som har kommet fram.

Anbefaler kontroll: Myndighetene vet i dag ikke hvem som driver koranskolene i Norge, påpeker Rawafid Shahad, rektor ved Urtehagen videregående friskole og leder i organisasjonen Mødre for muslimsk grunnskole.
Foto: Tuva Rosenlund
– Det må føres streng kontroll med hvem som får starte skole i Norge, sier Shahad. – Jeg vet at folk er skeptiske til muslimske skoler. Men jeg ønsker å lære bort moderne islam som passer til den norske virkeligheten. Jeg er i mot radikal islam, fortsetter hun.

Tilsyn og kvalitetssikring

Marianne Aasen i Utdanningkomiteen sier at det ikke er noen lett sak å starte skole i Norge.

– Det er strenge krav og en møysommelig prosess. Utdanningsdirektoratet sjekker dem som skal starte skolene godt, sier Aasen.

Lien i Fremskrittpartiet er ikke enig.
– I dag er det alt for enkelt å få starte en skole i Norge. Vi ønsker å gi ekstra ressurser til Utdanningsdirektoratet slik at de kan kvalitetsikre dem som ønsker å starte en skole enda bedre, sier han.

Både Aasen og Lien er allikevel enig om at det er viktig med regelmessige tilsyn ved alle religiøse skoler.

– Hva med tilsyn ved koranskolene som i dag drives rundt om i moskeene?


Kanskje burde det innføres bedre tilsynsordninger også der, svarer Lien, selv om koranskolene i dag ikke ligger under opplæringsloven.

Forskjellsbehandling
Shahad og de andre mødrene holder fast på at det er diskriminering hvis Utdanningsdirektoratet sier nei til muslimske skoler bare fordi de er muslimske.

 – Skolen vår skal være åpen for alle, uansett om de er muslimer eller ikke. Hvis norske foreldre vil sende barna sine til oss, så er de hjertelig velkomne, sier Shahad.


Om privatskoleloven

Det kan opprettes og drives private skoler, slik at foreldre og elever kan velge andre skoler enn den offentlige, dette i henhold til menneskerettsloven § 2 nr. 2.

Læreplaner skal godkjennes av departementet.

Godkjente skoler får statstilskudd, 85 prosent av et tilskuddsgrunnlag per elev.

Skolene kan blant annet drives på religiøst grunnlag, etter en anerkjent pedagogisk retning og som særskilt tilrettelagt videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett.

Opplæringen skal blant annet ta sikte på å utvikle respekt for foreldrene og den kulturelle identiteten, språket og verdiene til eleven, for de nasjonale verdiene i det landet der eleven bor, og respekt for kulturer som er ulike hans eller hennes egne.

Opplæringen skal også forberede eleven til et ansvarlig liv i et fritt samfunn i en ånd av forståelse, fred, toleranse, likestilling mellom kjønnene og vennskap mellom folkeslag, nasjonale og religiøse grupper som hører til urfolk.

Departementet fører tilsyn med skoler godkjent etter privatskoleloven.

Religiøse skoler i Norge

Utdanningsdirektoratet behandler søknader om etablering av private skoler i Norge og Kunnskapsdepartementet er klageinstans. Rundt 2,5 prosent av norske grunnskoleelever går på privat skole. I dag drives det rundt 100 ulike kristne privatskoler i Norge.

Ved siden av Mødre for en muslimsk grunnskole har Muslim Education System søkt om å få opprette en skole med 200 elever fra 1. til 10. trinn. I fjor fikk Foreningen Fredsskolen klarsignal fra regjeringen til å starte opp en muslimsk skole, men det er usikkert når og om den skal starte.

Det er delte meninger om muslimer bør få starte egne skoler, eller om dette utgjør en trussel mot integreringen. Jonas Gahr Støre, som ledet Aps integreringsutvalg, har tidligere tatt til orde for at skoler som ikke kan vise til en god etnisk elevsammensetning kan nektes oppstart.