Ingen skole for disse: voksne med fullført videregående opplæring fra hjemlandet ikke har rett til videregående opplæring i de fag de mangler for å oppnå generell studiekompetanse (NB! Personene på bildet har ikke noe med saken å gjøre).
Foto: Flickr.com

Innvandrere mistet retten til utdanning

Flere hundre innvandrere i Oslo kan ha mistet retten til videregående for voksne etter at Oslo kommune i fjor begynte å bruke opplæringsloven på en mer restriktiv måte.

Utrop nr. 9/2012 (30.08.2012)

Utdanning og arbeid har vært to viktige pilarer i integreringspolitikken i flere år. Men i 2011 mistet en stor gruppe voksne innvandrere i Oslo retten til å ta videregående og dermed komme seg videre i det norske arbeidslivet. Grunnen er at kommunen bruker loven på en strengere måte enn tidligere.

Problemet har oppstått fordi Norge ikke anerkjenner videregående opplæring fra ikke-vestlige land (land utenfor OECD) som likeverdig med norsk videregående. Samtidig slår norsk lovverk fast at retten til å ta videregående for voksne er knyttet til om du har fullført videregående. Folk som har fullført videregående i et ikke-vestlig land, faller dermed mellom to stoler.

Kommunens initiativ

Det var ifølge kilder Utrop har snakket med Oslo kommune selv som tok initiativet til å få avklart statusen til dem som har fullført videregående i hjemlandet, og som verken får godkjent studiekompetanse eller rett til videregående for voksne. Saken gikk helt til Kunnskapsdepartementet, som konkluderte med at denne gruppen ikke har lovfestet rett til videregående for voksne. Dermed er mange innvandrere i Oslo nå tvunget til å skaffe seg studiekompetanse som privatister, og eventuelt betale flere tusen kroner per fag for å få undervisning på private gymnas. For dem som vil ta yrkesfag, er situasjonen enda vanskeligere. Det tilbys nemlig svært få yrkesfag på private videregående skoler.

Da Utrop tok kontakt med ansvarlig byråd for utdanning i Oslo Torger Ødegaard (H) angående saken, ble vi henvist videre til Margaret Westgaard, direktør ved avdeling for elevforvaltning og planlegging i Utdanningsetaten i Oslo kommune. Hun skriver i en e-post til Utrop at Utdanningsetaten ofte har kontakt med Fylkesmannen om forståelse og praktisering av lover og forskrifter.

– Utdanningsdirektoratet legger til grunn at voksne med fullført videregående opplæring fra hjemlandet ikke har rett til videregående opplæring i de fag de mangler for å oppnå generell studiekompetanse. Dette ble klargjort i brevs form i april i fjor. Direktoratet oppfordrer likevel kommunen til å gi tilbud til også voksne uten rett.

Westgaard påpeker at det hele tiden har vært gitt et tilbud også til dem som ikke har formelle rettigheter, men at dette skjer innenfor budsjettets rammer. 

– Lærere og andre ansatte Utrop har snakket med, forteller at den nye praksisen rammer folk som vil ta videre utdanning, ofte folk med både utdanning og lang arbeidserfaring. Vil dere vurdere å endre praksis?

– Oslo kommune legger opp til å tilby opplæring i norsk og engelsk for søkere uten rett fra og med skoleåret 2012/13. Utdanningsetaten vil innenfor gjeldende budsjettrammer legge til rette for at flest mulig får opplæring slik at de kvalifiserer for arbeidslivet, skriver hun.

Ifølge Oslo Voksenopplærings Servicesenter på Helsfyr har hittil 373 av 1252 av dem som har søkt om videregående opplæring i år blitt kategorisert som søkere uten rett fordi de har fullført en utdanning fra før. Det tilsvarer 30 prosent av søkerne. Det er også nordmenn blant disse.

– Men de fleste er innvandrere med en utenlandsk utdanning, skriver Servicesenteret til Utrop i en e-post.

Tallene sier likevel ikke noe om søkerne faktisk har fått tilbud. Det er nemlig mulig å få plass selv om man ikke har formell rett.

Kjent problem

Problemet med godkjenning og rettigheter har vært kjent for regjeringen lenge. I 2008 ble saken drøftet i Stortingsmelding nr. 44 (2008-2009), også kjent som Utdanningslinja, og det ble foreslått en lovendring som skulle få bukt med problemet. Fire år etter er lovendringen ennå ikke kommet.

Kommunikasjonsrådgiver Ajfer Husejin i Kunnskapsdepartementet skriver i en e-post til Utrop at departementet vil vurdere om loven bør endres, men departementet angir ikke noe tidspunkt for når dette kan skje.

Flere aviser har tidligere skrevet om saken uten at det har ført til noen endring. Overfor studentavisen for Universitetet i Oslo, Universitas antydet statssekretær Lisbeth Rugtvedt i Kunnskapsdepartementet for et år siden at det etter hvert kunne komme en lovendring som gir formelle rettigheter til dem som trenger voksenopplæring fordi deres videregående utdanning ikke gir studiekompetanse i Norge. Men det har altså ikke skjedd.

I mars i år intervjuet Dagsavisen en kvinne fra Somalia som var blitt rammet av den nye bruken av loven. Det førte til at Frp tok opp saken i Stortingets spørretime. Svaret fra Tora Åsland, minister for forskning og høyere utdanning, kokte ned til at saken er et spørsmål om penger:

– [E]n lovendring som utvider voksnes rett til videregående opplæring [...] vil medføre økte kostnader for fylkeskommunene.

Opposisjonen protesterer

Opposisjonspolitikere i Oslo som Utrop har snakket med, er kritiske til den nye praksisen i kommunen.

– Dette må løses. Man kan ikke behandle folk slik. Jeg vil ta denne saken videre. Det kan ikke være slik at én regel sier at du har fullført videregående, mens en annen regel sier at denne utdanningen ikke er likeverdig med norsk videregående, sier Gülay Kutal i SV.

Andreas Halse (Ap), nestleder i Kultur- og utdanningskomiteen i Oslo bystyre, er inne på det samme. Han mener det er galt å legge hindringer i veien for folk som vil ta en utdanning.

– Her er det snakk folk som allerede har tatt en videregående utdanning. Disse har dermed vist potensial, og vi bør legge til rette for at de skal komme seg inn i arbeidslivet og kunne stå på egne bein.

Halse understreker at saken ble tatt opp i budsjettbehandlingen i fjor, og at opposisjonen da stilte seg kritisk til at enkelte mistet sin rett til voksenopplæring. Han mener innstramningen vil gi dårlig samfunnøkonomi på sikt.

– Vi ser at det spares i utdanningsbudsjettene i Oslo kommune. Da har nok den politiske ledelsen sett på dette som et sted det kan kuttes.