Foto: Wikimedia Commons

Lettere i Sverige

Mens Norge de siste årene har stått for en innstramning av innvandrings- og asylpolitikken, er tendensen i Sverige mer liberal. Hvorfor er det slik?

Utrop nr. 13/2012 (29.11.2012)

 Sverige er estimert til å motta fem ganger flere asylsøknader enn Norge i år. Det kom fram i Aftenposten 4. november. Frode Forfang, direktør i Utlendingsdirektoratet (Udi), sier til avisen at det er ulike forklaringer på det store avviket. Han mener blant annet at Sverige oppfattes som et mer sjenerøst land for asylsøkere, i tillegg til at asylpolitikken i Sverige er mindre omstridt og debattert.

Innvandringsdebatten i Sverige har lenge blitt oppfattet som begrenset av mange tabuer. Utrop spurte Ali Esbati, økonomianalytiker i Manifest Analyse og som tidligere har jobbet som økonom med ansvar for finanspolitikk hos Vänsterpartiet i Riksdagen og vært leder for Ung Vänster, om han deler denne tolkningen.

Norge gjør døren lav og porten trang. Svenskene er langt mer liberale.
Foto: Sahar Ajami

– Nei. Dette er et favorittargument som har blitt brukt av fremmedfiendtlige krefter i ulike land, også i Sverige. Det som er sant, er at Sverige i forhold til mange andre europeiske land har hatt en mer anstendig offentlig debatt, hvor det har vært en større følsomhet og bevissthet om rasisme og etnisk generalisering. Dette har trolig også vært én av forklaringene på at åpenlyst fremmedfiendtlige partier har hatt vanskeligere kår i Sverige. Nå ser vi hvordan påstander om at man ”må tørre å ta debatten” også har blitt vanligere i Sverige – samtidig som ”debatten” har blitt hardere. 

Innstramming eller åpne grenser?

En forklaring på hvorfor Sverige er mer attraktivt for asylsøkere, kan være Norges innstramning av asylpolitikken. Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Pål K. Lønseth, sier at bakteppet for innstrammingen i 2009 var at man så at det kom et altfor høyt antall asylsøkere i Norge i 2007 og 2008, og at denne trenden fortsatte i 2009. Parallelt med økningen så man at mottaksapparatet ikke hadde kapasitet til å kunne ta imot flere.

– Vi så også at Norge hadde en høyere innvilgelsesprosent enn de andre europeiske landene. Derfor ønsket vi å sikre oss at kun de med et faktisk beskyttelsesbehov skulle få oppholdstillatelse og et integreringstilbud. Når det gjelder mindreårige asylsøkere så vi at Norge, etter Storbritannia, var det landet som tok i mot flest asylsøknader. Også her var begrunnelsen å kunne gi asylsøkerne et best mulig mottakstilbud, kortere saksbehandlingstid og en bedre kvalitet på saksbehandlingen, sier statssekretær Lønseth til Utrop.

Han mener at Sverige er oppmerksomme på det samme problemet og kommer til å slite med det fremover.

– Farene ved å ikke stramme inn på asylpolitikken, er at vi risikerer å si nei til dem som faktisk har et beskyttelsesbehov.

Andreas Ollin, politisk rådgiver i Det svenske justisdepartementet, medgir overfor Utrop at det er problematisk at det er så stor forskjell på hvor stor del av asylsøkerne som forskjellige europeiske land mottar.

– I 2011 var Sverige den fjerde største mottakeren av asylsøkere i Europa. Fordelingen av asylsøkere mellom land i EU er generelt skjev. Ni land tar i mot 90 prosent av alle asylsøkere, forteller han. Og legger til at en forklaring er at Sverige historisk har hatt høy innvandring, men at fordelingen av asylsøkere forhåpentligvis vil endres så fort harmoniseringen av lovverket innad i EU blir fullført.

Fri flyt av arbeidskraft

En nærmere titt på Norge og Sveriges statistikk over hvor mange asylsøkere som faktisk får innvilget opphold, avslører at det ikke er noen vesentlig forskjell mellom landene. Mens det altså er stor forskjell på hvor mange som kommer for å søke asyl i Norge og Sverige. Så hvor kommer egentlig oppfatningen av om det liberale Sverige fra? For å få svar på det må vi se på andre deler av innvandringspolitikken, for eksempel bestemmelsene om arbeidsinnvandring.

Kristin Clemet, tidligere Høyre-politiker og nå daglig leder av tankesmia Civita, går jevnlig ut i media og argumenterer for at Norge bør følge Sverige og åpne opp for fri arbeidsinnvandring. Tall fra 2011 viser at 41.103 personer kom til Sverige som arbeidsinnvandrere i fjor. 17.877 av disse arbeidsinnvandrerne kom utenfra EU og EØS.

– Det kom en stor reform i lovgivningen som gjelder arbeidsinnvandring i 2008. Sverige har i dag et av verdens mest åpne systemer for arbeidsinnvandring, sier Ollin i Det svenske justisdepartementet. Ifølge ham er dette noe OECD også har påpekt.

Styres av etterspørsel

Den store reformen han sikter til, er de nye reglene som trådde i kraft desember 2008 i Sverige. Disse tillater arbeidsgivere som ikke klarer å fylle arbeidsbehovet med arbeidstakere fra EU/EØS og Sveits å hente inn arbeidskraft fra andre land, for eksempel India og Kina.

– Reformen innebærer at staten ikke lenger har noen rolle i prøve behov for arbeidskraft, slik det hadde vært siden begynnelsen av 1970-tallet, da arbeidsinnvandringen ble stanset i Sverige. Arbeidsinnvandringen er nå styrt av etterspørsel. En viktig forutsetning er likevel at arbeidsgiver kan tilby lønn og arbeidsforhold etter svensk standard til arbeidsinnvandrerne, forklarer Ollin.

Ollin sier at begrunnelsen for de nye reglene er at det finnes flaskehalser i deler av arbeidsmarkedet som skyldes mangel på arbeidskraft. Den andre begrunnelsen er demografisk.

– Sveriges befolkning blir stadig eldre, og hvis vi skal beholde velferden i fremtiden, trenger vi flere folk

Ali Esbati er kritisk til begrepet ”innvandringskritisk”.
Foto: Manifest Analyse
i arbeidsfør alder, sier Ollin til Utrop og legger til at reformen har ikke ført til en dramatisk økning i arbeidsinnvandringen, blant annet på grunn av lavkonjunkturen i Sverige.

Ali Esbati er imidlertid ikke udelt positiv til den utviklingen man har sett i Sverige de siste årene selv om den betyr at det har blitt lettere for enkelte grupper å komme til landet.

– Det at etterspørselen styrer arbeidsinnvandring betyr i praksis at de som kommer til Sverige blir mer  avhengige av arbeidsgivers behov – noe som kan være med på å svekke deres posisjon i samfunnet. Jeg er ikke særlig begeistret over den omdreiningen i svensk politikk. 

Han påpeker også at Sveriges asylpolitikk også har blitt kraftig strammet inn i forhold til 1970- og 80-årene. 

Liberale i familiegjenforening

Etter at Norge strammet inn forsørgerkravet, altså krav til inntekt hos personen som bor i Norge, for dem som søker familiegjenforening, har det vært flere saker i mediene der en av ektefellene har blitt kastet ut av landet. Det har gått spesielt hardt utover par med barn. I Norge stilles det klare krav om økonomisk forsørgerevne og at man må kunne tilby ektefellen et sted å bo. Videre innebærer kravet at personen i Norge kan vise til inntekt bakover tid og ikke har mottatt økonomisk sosialhjelp eller kvalifiseringsstønad fra NAV det siste året. Til Utrop kan Ollin fortelle at Sverige ikke stiller noen krav til forsørgerevne av par med barn, eller til inntekt bakover i tid.

En ny svensk dom tilsier dessuten at reglene for innvandring og familiegjenforening skal lettes betydelig. Etter at en lov ble presedens i Migrasjonsoverdomstolen i Sverige i januar, har det blitt lettere for papirløse med familie i Sverige som allerede har fått innvilget asyl å få oppholdstilla

Forsvarer innstramninger, statssekretær Pål Lønseth.
Foto: regjeringen.no
telse gjennom familiegjenforening. 

Kjenner ikke reglene i Sverige

Utrop spør statssekretær Lønseth om hva han tenker om at Sverige har en mer liberal  familiegjenforeningspolitikk.

– Jeg kjenner ikke detaljene og kan ikke svare for Sverige, men jeg mener at de reglene vi har i Norge, er riktige. Vi er nødt til å ha en politikk som sikrer at de ikke havner på offentlig stønad, dette vil også gi en integreringseffekt. Videre er det slik at unge som ikke er økonomisk selvstendige, er mer utsatt for tvangsekteskapspress. Men jeg tror ikke Sverige er for forskjellige fra oss. Totalt sett kan det likevel være at Sverige har en noe mildere familiepolitikk enn oss, sier statssekretæren til Utrop.