Til våren skal organisasjonen Skeiv verden arrangere en temakveld for homofile med minoritetsbakgrunn som føler press om å gifte seg med en av motsatt kjønn, eller som allerde har giftet seg mot sin vilje. Bildet er et illustrasjonsbilde fra Mardi gras-paraden i London i 2010.
Foto: Vinni123/Flickr

Ekte homo?

Mens det tidligere handlet mest om hva en homofil eller transseksuell asylsøker risikerte i hjemlandet, er poenget nå å slå fast om vedkommende faktisk er homofil eller transseksuell. Det er selve seksualiteten som skal etterprøves, mener forsker. 

Utrop nr. 23/2013 (06.06.2013)

I perioden 2009-2011 ble det i Norge registrert 52 asylsøknader knyttet til seksuell legning. 40 av disse ble avslått, fordi de ble ikke ansett som troverdige homofile.

– Den norske forståelsen av homofil identitet tar utgangspunkt i den klassiske ”ut av skapet”-historien til en vestlig mann. Den forståelsen duger ikke alltid når man skal vurdere en asylsøkers påstand om forfølgelse i hjemlandet, sier Stine H. Bang Svendsen til forskning.no.

Svendsen er doktorgradsstipendiat ved NTNUs Institutt for tverrfaglige kulturstudier, hvor hun har forsket på norsk asylpolitikk knyttet til homofile og transseksuelle asylsøkere. Doktorgradsstipendiaten mener at innvandringsmyndighetenes oppfatning om hvordan en homofil person skal være, ofte blir bestemmende for asylsøkerens skjebne.

– Flere homofile asylsøkere har blitt sendt i retur til land der de ikke er trygge, fordi de har ikke framstått som homofile på den måten norske myndigheter mener at de skal, sier Svendsen.

Stine H. Bang Svendsen
Foto: Privat
Nye instrukser
I 2010 vedtok britiske høyesterett at diskresjonskriteriet var i strid med FNs flyktningkonvensjon, som også omfatter forfølgelse på grunn av kjønn og seksuell legning. Diskresjonskriteriet går ut på at hvis det ellers var trygt, kunne en homofil asylsøker sendes tilbake til hjemlandet om han eller hun bare lå lavt med sin seksualitet – altså ikke framsto som åpent homofil. Som følger av dette, anbefalte norsk høyesterett at Norge bør legge seg på samme linje som britene. Justisdepartementet kom med en ny instruks for tolking av regelverket i 2012, hvor diskresjonskriteriet ble så å si tatt ut av ligningen, forteller Svendsen

– I Norge regnes det som en menneskerett å få leve åpent med den seksuelle identiteten man har. Denne rettigheten gjelder ikke for asylsøkere. Alle som har forsket på dette området har lenge påpekt urimeligheten. Nå er den heldigvis mer eller mindre ute av bildet, sier forskeren og legger til at med den nye instruksen står det nå om å være en troverdig homofil.

Trenger mer kunnskap
Det er for tidlig å si hvordan den nye instruksen vil slå ut på statistikken. Svendsen er likevel ikke i tvil om at flere vil få innvilget opphold på grunn av seksuell legning.

Med den nye situasjonen står troverdigheten enda mer sentralt, sier hun og legger til at det er innvandringsmyndighetens forståelse av seksualitet som blir avgjørende. Det har også Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda gitt uttrykk for.