Skam gjør at kvinner vegrer seg for brystkreftsjekk: Ifølge Tendu Nazilli er det ikke kun mangel på informasjon som er en av hovedårsakene til at mange innvandrerkvinner sjekker seg for brystkreft for sent. – Det handler like mye om skam knyttet til kroppen. Tabu rundt intime deler gjør at de vegrer seg for å snakke om det, sier hun.
Foto: Kristian Mendoza
Tabu å snakke om bryster

Gir dødelig kroppsskam

– Tabu om kroppen gjør at mange innvandrerkvinner ikke sjekker seg for brystkreft tidsnok, forteller norsk-tyrkiske Tendu Nazilli og får støtte av kreftoverlege Ida Rashida Bukholm. Begge mener dette er en av hovedårsakene til den høye dødeligheten blant innvandrerkvinner.

Utrop nr. 41/2014 (30.10.2014)

– Det å snakke om brystene er i noen kulturer en skam. Det er et tydelig tabu knyttet til både kjønnsorganer og bryster flere steder. Dette tror jeg er en av hovedårsakene til at mange innvandrerkvinner ikke sjekker seg for brystkreft før det er for sent, sier norsk-tyrkiske Tendu Nazilli til Utrop.

Vi møter henne på Kreftforeningens hovedkontorer i Oslo sentrum hvor hun og minoritetskoordinator May-Britt Knobloch diskuterer Rosa Sløyfe-aksjonen 2014. Årets tema handler om uhelbredelig brystkreft, og hvordan det er å leve med det.

– Selv om 75 prosent forblir symptomfrie etter behandling, opplever én av fire kvinner tilbakefall med uhelbredelig brystkreft. Dette er kanskje en side av brystkreft som ikke så mange kjenner til, men som også fortjener oppmerksomhet, forklarer Knobloch. Nazilli nikker enig.

Oppdaget kreft på ferie
Nazilli er utdannet lege og har praktisert yrket i 40 år i hjemlandet. For bare fire måneder siden oppdaget hun en kul i venstre bryst mens hun var på ferie i Tyrkia. Noen dager senere fikk hun bekreftet det hun fryktet: hun hadde en kreftsvulst og måtte fjerne svulsten før kreften spredte seg til andre organer av kroppen.

– Dette kom ikke som et sjokk, da jeg vet at jo eldre man blir, dess større er sjansen for å få kreft. Også med tanke på at min søster måtte fjerne hele brystet sitt på grunn av kreft for ti år siden. Men det var nettopp kunnskap som gjorde at jeg handlet raskt, konstaterer Nazilli.

Skam og tabuer gjør at mange kvinner oppsøker behandling av kreft for sent, forteller overlege og kreftforsker Ida Rashida Bukholm.
Foto: Leon Espinosa
10 dager etter at hun oppdaget kreftsvulsten, ble den fjernet av tyrkiske leger. 74-åringen er glad for at hun fikk så raskt behandling, men mener flere kvinner bør gjøre som henne. De bør sjekke seg ofte og ta opp dette med legen hvis de finner noe som ikke stemmer.

– Men fordi mange kvinner vegrer seg til å snakke om brystkreft tror jeg de også oppdager det for sent. I Tyrkia brukte mange betegnelsen thorax-kreft fordi de skammet seg for å si at det nettopp var brystene som ble rammet. Dette tror jeg gjelder mange innvandrerkvinner i Norge også, forteller hun.

Lengre fremskreden kreft
Forskning bekrefter mye av dette: Innvandrerkvinner har langt oftere enn etnisk norske kvinner langt fremskreden brystkreft når de får diagnosen. Hos somaliske kvinner er dødeligheten på hele 50 prosent, mot 10 prosent blant etnisk norske kvinner. Det viste en norsk studie foretatt ved A-hus der man gikk gjennom 61 pasientjournaler for samtlige innvandrerkvinner fra Pakistan, Sri Lanka og Somalia i perioden 2002-2009. Ifølge ansvarlig for studien, Ida Rashida Bukholm, er tabu knyttet til bryster en av hovedårsakene til at mange oppdager brystkreft for sent.

– Jeg er fullstendig enig i det Nazilli sier her. Å snakke om sykdommer, spesielt det som involverer intime deler av kroppen, er veldig tabubelagt i mange innvandrermiljøer. Derfor er det en mye større barriere for mange innvandrerekvinner å snakke om dette enn hos norsk-etniske kvinner generelt, forklarer overlege Bukholm.

Tør ikke oppsøke lege
Bukholm viser til flere ganske nye studier vedrørende somaliske innvandrerkvinner i andre land som viser at slike barrierer kan være sterke. Imidlertid gjelder dette også andre grupper. Ifølge en engelsk undersøkelse publisert i British Journal of Cancer fra 2011 var skam knyttet til bryster en av hovedårsakene til at sør-asiatiske kvinner ikke ville sjekke seg for kreft. 59 prosent av alle indiske kvinner oppga dette som hovedårsak. For pakistanske og bangladeshiske kvinner var dette tallet rundt 46 og 66 prosent. Totalt var det det 1515 kvinner som ble spurt i undersøkelsen.

– Dette viser bare at den kulturelle forståelsen er viktig for at vi skal kunne komme videre i bekjempelsen av denne sykdommen. Det er ved en dypere forståelse av slike mekanismer at vi kan finne frem til løsninger. I tillegg tror jeg at også sosioøkonomisk status og botid i Norge har mye å si, presiserer Bukholm.