Foto: Illustrasjon.

– Vil mistenkeliggjøre innvandrerforeldre

Bystyret i Oslo vil kartlegge språket til treåringer og straffe foreldre som ”motarbeider” at barna lærer norsk. Nå klager opposisjonspolitikere forslaget inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

Utrop nr. 1/2015 (02.01.2015)

Oslo Fremskrittsparti, samt byrådspartiene Høyre, Venstre og KrF har fremmet flere forslag i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2015 i bystyrets møte den 11. desember 2014. Et av forslagene, verbalforslaget 103 i tilleggsdokumentet som ble delt ut i møtet, går som følgende:

”Bystyret ber regjeringen vurdere bortfall av økonomiske stønader som sanksjonsmidler i tilfeller der foreldre motarbeider at deres barn lærer norsk.”

Forslaget oppfattes av opposisjonspolitikerne Fatima Ali Madar og Elvis Chi Nwosu (begge Ap), Gülay Kutal (SV) og Reza Rezaee (Rødt) som mistenkeliggjørende og diskriminerende i tonen.

– Vi mener forslaget mistenkeliggjør, er diskriminerende ovenfor innvandrerforeldre og virker som om et stort flertall av disse skulle motsette seg norskopplæring for barna, sier Madar til utrop.no.

Foto: Henrik Kreilisheim

Noe som er sterkt problematisk mener hun og sine medkollegaer i opposisjonen er at byrådet ikke har belegg for å fremme et slikt forslag i budsjettbehandlingen.

– Vi ser det som rart at bystyret skal følge opp noe som ikke er faktuelt bevist. Så vidt oss bekjent, er det ikke dokumentert et eneste tilfelle av foreldre som motarbeider at deres barn lærer norsk. Vi har under byrådsmøtene spurt byråden om å komme med et konkret eksempel på slik motarbeidelse fra "foreldrenes side", uten at vi har fått et tilfredsstillende svar.

Tar saken videre hos LDO
I klagebrevet som de fire politikerne med flerkulturell bakgrunn har sendt til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) legger man vekt på om ordlyden kan være i strid med diskrimineringsloven. 

– Svaret vi har fått så langt er at klagen er registrert, og ferieavvikling hos LDO kan føre til at det tar lengre tid å gi svar, sier Oslo SVs Gülay Kutal.

Foto: Arkiv.
Foto: Siri Skranefjell

Sett bort fra det dere ser på som en uheldig formulering, er ikke det viktig for Oslos lokalpolitikere å fremme norskopplæring for innvandrerbarn?

– Helt klart. Oslo SV og Oslo Ap ser på språkopplæring som noe livsviktig, og at det er helt umulig å leve og fungere i det norske samfunnet uten å kunne språket. Men dette gir ingen grunnlag for å komme med udokumenterte påstander mot innvandrerforeldre. Poenget vårt er at det ikke finnes et eneste eksempel på at noen foreldre skal ha motarbeidet at deres barn lærer norsk. På direkte spørsmål fra oss, svarte også byråden at hun ikke kjente til det. Vi mener at det er bedre å fokusere på tiltak som gir barn muligheter til å bli bedre på norsk, som gratis kjernetid og gode språkmiljøer i barnehager enn å mistenkeliggjøre foreldre, avrunder Kutal.

Seks av ti sliter språklig
Leder for Oslo Frp, Camilla Wilhelmsen, viser på sin side at seks av ti elever med innvandrerbakgrunn ikke kan godt nok norsk når de starter på barneskolen.

– For fire år siden utgjorde antallet ca. 13.000 elever i Oslo. Etter ti år i skolen snakker fremdeles halvparten av disse elevene ikke godt nok norsk. Vi vet at tidlig innsats er avgjørende for å lære barna norsk, og konsekvensene for det enkelte barn ved ikke å sette inn tiltak tidlig, kan være enormt store og kan påvirke hele livsløpet. I dag har vi to- og fireårskontroller hvor helsestasjonene kartlegger barnas språkutvikling, enten ved den ene eller ved begge kontrollene, sier hun til utrop.no. 

– Ordlyden er ikke diskriminerende
Ved at man nå får kontroll i treårsalderen, mener Wilhelmsen og Oslo Frp at hvert eneste år teller i forhold til å sette inn innsats tidlig. 

– Vi ser det som et foreldreansvar å sørge for at barna lærer seg norsk, men dersom det blir avdekket at ungene ikke kan norsk, mener vi det skal settes opp målrettede tiltak for å sikre at barnet lærer seg norsk. Om dette allikevel ikke følges opp av foreldrene, mener vi det bør være mulig å vurdere bortfall av økonomiske stønader.

Kunne ordlyden vært annerledes?

Foto: Fremskrittspartiet

– Forslaget forklarer hva vi ønsker, så ordlyden er ikke problematisk for oss. Det kan virke som at bystyrerepresentantene mer leter etter «diskriminerende ordlyd» enn å forstå intensjonen av forslaget.

– Godt nok grunnlag
Kutal, Madar og de andre argumenterer med at man fra Oslo Frps side ikke har kommet med konkrete eksempler på "motarbeidende foreldre". Er dette riktig, eller har dere en eller annen form for "dokumentasjon" for at slike holdninger finnes?

– Når vi vet at nesten 70% av elever med innvandrerbakgrunn i Oslo ikke kan godt nok norsk når de starter på skolen, og at flesteparten av disse både er født og oppvokst i Norge, så er dette for oss god nok grunn til å legge enda sterkere føringer for å sikre oss at ungene lærer seg norsk, sier Oslo Frp-lederen.