Shoaib Sultan mener islam og evolusjonsteorien over hodet ikke motsier hverandre.
Foto: Sunniva Lind Høverstad

– Kreasjonisme gir dårlige forklaringer

Evolusjon lar seg fint kombinere med islamsk teologi, også tanken om at mennesker har utviklet seg fra andre dyr, mener Shoaib Sultan. 

Utrop nr. 10/2016 (01.03.2016)

Tidligere har Utrop blant annet skrevet om kreasjonisme hos Jehovas Vitner og oppfattelsen av menneskelig evolusjon hos den pakistanske Minhaj-bevegelsen. Vi avdekket at imamer og ledere av Minhaj Norge støtter grunnlegger Dr. Mohammed Tahir-ul-Qadri, som har skrevet flere bøker mot darwinismen. 

Profilert politiker, antirasistisk aktivist og tidligere generalsekretær i Islamsk Råd Norge, Shoaib Sultan, er imidlertid uenig i at evolusjon og islam ikke lar seg kombinere.  

Sultan minner om at mange religiøse, også islamske lærde, sier at Gud virker gjennom naturen, og at evolusjon er den måten han velger å gjøre det på. Det er et greit utgangspunkt for å omforene religion og evolusjonsteorien, mener han.

Farlig kobling
Sultan mener at det som er viktig å peke på når man støter på kreasjonisme, ikke er at evolusjon er det ultimate svaret på alt, men at kreasjonisme ikke er vitenskap.

– Kreasjonisme gir rett og slett dårlige forklaringer. Hvis man ønsker å kritisere darwinismen, må man komme med noe bedre enn det kreasjonistene har klart hittil, slår han fast.

Han mener det er meget farlig å insistere på at det er en nødvendig sammenheng mellom det å akseptere evolusjon og det å være ateist.

– Da tvinger du folk til å velge side. Og det er nettopp det både ekstreme religiøse og ekstreme ateister gjør. De er helt enige om dette.

– Istedenfor å konstruere en motsetning bør vi understreke at det ikke bare mulig, men helt greit for mennesker som har en muslimsk tro å akseptere evolusjonsteorien. Det samme gjelder kristne. Det finnes da også mange eksempler på lærde fra langt tilbake i historien, men også i dag, som har formidlet ulike versjoner av utviklingstanken.

Ikke teologisk problem
Kreasjonisme er ikke noe som ligger innebygd i islam, men først og fremst et moderne fenomen, ifølge Sultan.

– Kreasjonismen er en pseudovitenskap med opphav i USA, og den muslimske kreasjonismen lener seg tungt på kristent, amerikansk tankegods. Kreasjonisme finnes i to hovedvarianter blant kristne. Men den såkalte «ung jord-kreasjonismen» finnes ikke blant muslimer. Den andre varianten, «gammel jord», finnes i nesten samme drakt hos enkelte muslimer som hos kristne. Den mest fremstående eksponenten for denne retningen i den muslimske verden er tyrkeren Adnan Oktar, som går under navnet Harun Yahya. Han står bak en massiv mengde bøker og artikler om kreasjonisme, i tillegg til en omfattende nettside.

Sultan medgir at det finnes kreasjonister som har forskerbakgrunn og -kompetanse. Men de færreste av dem er spesialister på feltet evolusjon, påpeker han.

– I andre samtaler jeg har hatt med muslimer i Norge, har man påstått at historien om Adam og Eva ikke stemmer med tanken om menneskelig evolusjon. Er dette et teologisk problem slik du ser det?

– Nei, ikke med mindre man gjør det til et problem. Av og til går det galt når man henger seg opp i detaljer. Én mulig å måte å se det på, er at Adam var det første mennesket som fikk en oppvåkning, men at det også fantes andre mennesker på den tiden da han levde. Om Adam og Eva var konkrete, historiske individer, kan man ikke vite sikkert, men det vil nok de fleste muslimer mene, meg inkludert. Jeg ser heller ikke at det som et hinder.

– Koranen beskriver ikke de seks «dagene» i skapelsen som døgn på 24 timer, men som tidsperioder som kan ha vært svært lange, så det er forenlig med det vitenskapen forteller oss.
Når man imidlertid spinner videre på fortellingen om skapelsen av mennesket uten basis i Koranen, oppstår det fort logiske selvmotsigelser, påpeker Sultan.

– For meg er det ikke viktig å prøve å utlede fra Koranen en detaljert beskrivelse av hvordan Adam og Eva ble til. Koranen er ikke et vitenskapsverk, det er en religiøs tekst. Det finnes sannheter på ulike nivåer i religion og vitenskap. Religionen tar for seg spørmålet om “hvorfor”, vitenskapen “hvordan”. Når man overfører spørsmål fra den ene sfæren over på den andre, går det ofte galt.

– Er det ikke dette som er selve utgangspunktet for de bokstavtro, nemlig at man nekter å gå med på at det er en forskjell mellom «hvorfor» og «hvordan»?

– Jeg vil heller si at bokstavtro religion i virkeligheten ikke finnes. Det skjer alltid en tolkning. Når folk sier at de bare gjengir det som står i Koranen, er det en misforståelse. Tolkning er måten vi nærmer oss en tekst på, også religiøse tekster, også Koranen. 

Minhaj
– Minhaj-bevegelsens grunnlegger og fremste lærde, Tahir Ul-Qadri, har skrevet flere bøker mot evolusjon. Hvordan forholder du deg til hans argumenter?

– Han har også skrevet bøker om universets opprinnelse og mye annet. Hans lesning er én mulig lesning av Koranen. Men ikke alle lærdes tolkninger opp gjennom historien har vært som hans. Det han skriver om f eks universets opprinnelse, hvordan planetene ble til osv, skriver han i lys av moderne vitenskap. Han foretar med andre ord en ny, ikke en «bokstavtro», lesning. Spørsmålet er: hvorfor gjør han bare det med visse temaer, og ikke med andre, f eks når det gjelder evolusjon?

Sultan mener det er to måter en tekst som Koranen kan være relevant til enhver tid. Den ene er at man sier at samfunnet ikke får forandre seg, den andre er at man sier at samfunnet forandrer seg, og da vil også betydningen av teksten forandre seg.

– Koranen forandrer seg ikke. Men tid og sted er relevant og nødvendig for å kunne lese Koranen.

Om fem hundre år vil de sikkert sitte å le av hvordan vi leser Koranen i dag.

– Det vi sier er "bokstavtro tolkninger", kan altså vise seg å si mer om oss selv og våre holdninger, meninger og kunnskaper enn om selve teksten?

– Ja.

Ikke stort problem
– Den kristne skeptikeren Bjørn Are Davidsen sier med henvisning til kreasjonister at det er et problem når kristne «snakker tull om naturvitenskap». Er det et problem at islamske teologer og bevegelser forfekter kreasjonisme? 

– Jeg ser ikke at det er en stor utfordring nå, men det kan bli en utfordring. Vi har sett eksempler fra skolene på at elever ikke vil bli undervist i ting de «vet» er feil. I USA har dette vært et problem lenge, og det foregår harde kamper om hva som skal pensum i naturfag. Jeg mener som sagt at en av de viktigste måtene å utfordre kreasjonisme på, er å utfordre forestillingen om at evolusjon må føre til ateisme.

– Er journalister som jeg en del av problemet? Presser vi folk til å ta stilling? 

– Jeg vil i alle fall si at en åpen tilnærming vil fungere bedre enn påståelighet. Så er det noe med hvordan man møter motargumenter. Dersom man sier noe slikt som at: «vi vet når jorda ble skapt og vi vet hva de fysiske bevisene sier om når første menneskene kom», men ikke sier noe mer enn det, har vi et faktagrunnlag som alle kan være enige om, og som vi kan diskutere ut fra. Det bør være rom for at ting ikke henger helt sammen første gang man ytrer en tanke. Så kan man komme fram til bedre svar etter hvert. Når det er sagt: Man må gjerne utfordre gjerne kreasjonistene. Kreasjonistene har jo svært mye materiale, som er lett å få tak i og lett og forstå. Det samme gjelder dessverre ikke alltid det materialet folk har laget for å motbevise kreasjonismen. Det finnes sider på nettet som steg for steg går gjennom argumentasjonen til f eks Harun Yahya og knuser det påståtte vitenskapelige grunnlaget for hans teorier, men disse er dessverre ikke like lette å finne og heller ikke like tilgjengelige intellektuelt. De forutsetter ofte at du har vitenskapelig forståelse, du må vite en del fra før for å kunne nyttiggjøre deg informasjonen.

Sultan innrømmer at diskusjonen med overbeviste kreasjonister av og til kan fremstå som håpløs.

– La meg si det slik: Vi to kan stille oss på en åpen plass midt på dagen og diskutere om det er lyst eller mørkt ute. Men hvis du lukker øyene og så begynner å argumentere for at det er mørkt, kommer vi ikke særlig langt. 

Les også:


Denne artikkelen er del av en serie der Utrop ser på hva religiøse i Norge mener om evolusjon.