Foto: Claudio Castello

Strammer inn på flyktningers velferdsordninger

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) varslet tidligere i dag at regjeringen vil sette nyankomne flyktninger på behovsprøvd minstestønad, som ledd i flere innstramninger på særegne velferdsordninger for denne gruppen.

Utrop nr. 27/2016 (07.07.2016)

Hauglie og regjeringen foreslår en rekke innstramminger og endringer i velferdsordningene for flyktninger. Flesteparten av ærrettighetene for flyktninger i folketrygden foreslås opphevet. Regjeringen foreslår i tillegg å øke botidskravet for en rekke ytelser til fem år.

Forslagene som sendes ut på høring, er en oppfølging av fjorårets tilleggsproposisjon til statsbudsjettet og av flyktningeavtalen som ble inngått på Stortinget 19. november 2015. 

– Ved å fjerne særrettighetene for flyktninger blir denne gruppen likebehandlet med norske borgere som kommer tilbake fra lange utenlandsopphold. Det er nødvendig å tilpasse trygdeordningene til en ny tid og ordningene må være bærekraftige på sikt. Vi skal ha tilstrekkelige og forsvarlige ordninger for dem som får oppholdstillatelse, men det er samtidig viktig at vi ikke har velferdsordninger som er innrettet slik at flere velger å komme til Norge, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie. 

Skal lønne seg å jobbe
Ifølge statsråden er det å følge arbeidslinjen en viktig årsak til de foreslåtte endringer. For en rekke andre ytelser foreslås det ikke botidskrav. Dette gjelder ytelser som opparbeides gjennom arbeid, blant annet sykepenger, dagpenger og foreldrepenger. 

– Et slikt krav for disse ytelsene kan svekke motivasjonen for å skaffe seg jobb. Ordningene innrettes slik at aktivitet skal lønne seg, påpekte Hauglie.

Fra tidligere er det kun Norge, Sverige og Danmark som har slike spesielle ordninger blant europeiske land, ifølge statsråden. 

For flyktninger som er over 67 år eller uføre foreslås det at særrettighetene i folketrygden erstattes av supplerende stønad. Dette er en behovsprøvd minsteytelse som er et alternativ til kommunal økonomisk sosialstønad.

Kan gi sparing i millardklassen
Endringene som foreslås vil føre til innsparinger, men hvor store disse blir avhenger av en rekke forhold. På svært usikkert grunnlag anslås det at tiltakene vil kunne gi en innsparing på i underkant av 200 millioner kroner det første året. Full effekt vil ikke tiltakene få før rundt 2060, anslagsvis et sted mellom 3,0 og 5,6 milliarder kroner årlig.

Innstramningene vil også ha effekt på såkalt "trygdeeksport". Ifølge arbeidsministeren vil NAV få utvidet mulighet til å gjennomføre kontrollrutiner av norske statsborgere i utlandet som er trygdede.

Antirasistisk Senter svært kritisk
- Regjeringen fjerner særordninger som er nødvendige for å veie opp for særlige ulemper man har som flyktninger. Mennesker på flukt kan, til forskjell fra arbeidsinnvandrere eller norske statsborgere som har bodd og jobbet i utlandet i mange år, ikke ta med seg opparbeidede rettigheter fra opprinnelseslandet, de kan ikke ta med seg eiendom eller pensjon. De må starte på bar bakke i landet de kommer til, med avbrutt liv og arbeidserfaring, og ofte med traumer i bagasjen, skriver senteret i en kommentar.

- Ved å fjerne særordningene som er ment å utjevne ulikhet, produserer det norske samfunn en underklasse av mennesker som i tillegg til medbragte traumer også må slite med dårlig økonomi. I denne gruppa vil etter all sannsynlighet barnefattigdommen øke. Dette er ingen tjent med, ikke engang regjeringen, mener senteret.