Integreringspanelet var på besøk hos kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner for å snakke om hverdagsintegrering.
Foto: Claudio Castello

Vil fremme hverdagsintegreringen i introduksjonsordningen

Dette var en av konklusjonene under dagens møte mellom integreringsminister Jan Tore Sanner og Integreringspanelet.

Utrop nr. 36/2018 (20.09.2018)

Flere av panelmedlemmene tilstede foreslo et kortere, mer effektivisert og individuelt tilpasset introduksjonsprogram.

– Enkelte grupper nyankomne, særlig de som kommer krig, vil kreve mer ressurser i forhold til integrering. Vi ser det statistisk også at enkelte grupper er mer diskriminerte når det gjelder jobb og bolig. Vi må satse spesielt på jobb og kvalifisering, og på å gi folk sjansen, sa panelmedlem, lege og samfunnsdebattant Bushra Ishaq.

Luisa Arango, som kom til Flisa fra Colombia, vil ha en mer individualisert prosess. 

– Vi er mange ulike folk med ulike bakgrunner, og med unike drømmer og fremtidsplaner i Norge. Vi må i større grad se på enkeltindividene når det gjelder integrering.

Kunsten å bli en del av fellesskapet
For LIM-leder Æsæl Manouchehri handler det om å gi folk vektøy som kan motvirke håpløshet.

– Integreringen må ha et fokus på å gi folk håp og tilhørighet. At man som nyankommet kan føle det slik at man en dag kan yte og gi tilbake til det norske samfunnet.

For integreringsministeren handler begrepet hverdagsintegrering om å kunne bli en del av store og små fellesskap.

– Her handler det om å kunne delta og bidra, blant annet om å være med på dugnad og være aktivt med i skole-hjem-samarbeidet, uttalte han til Utrop.

Hverdagsintegreringens viktighet
– Jeg ser det som følelsen av å kunne ha en funksjon i samfunnet, følelsen av at man er til nytte, svarte jobbrekrutterer og panelmedlem Aiman Shaqura om hva begrepet betyr for han.

Fra sitt eget felt ser Shaqura mye som påminner ham hvorfor hverdagsintegrering er viktig.

– I Norge har man en formell økonomi, men veldig uformelle ansettelsesprosesser. Jobbansettelser går ofte på bekjentskaper fordi vi er et veldig tillitsbasert samfunn, noe som igjen gjør at en andrepart både havner og føler seg utenfor. Når man føler seg velkommen på et nytt sted vil naturligvis satse mer på å bli en del av samfunnet.

Frivillige med stor rolle
– Under panelmøtet snakket man mye om frivillige organisasjoners betydning i integreringen. Hvor viktig anser dere disse organisasjoners betydning på feltet?

– Jeg ser de frivillige organisasjoners rolle som avgjørende for å få til en god hverdagsintegrering. Det kan være Turistforeningen og Jeger- og fisk som tar med folk på fjellet, eller ute i skogen og gjør noe sammen. At man er sammen med andre og ser barna spille fotball. At man opplever noe sammen, blir svette og griller er noe annet enn å sitte i et klasserom og lære. Når man blir involvert, så blir man lettere integrert, sa Sanner videre.

Effektivisert integrering
Begge var også enige i at introduksjonsprogrammet må bli mer jobbrettet, hverdagslig og praktisk.

– Når jeg har snakket med og rådgitt folk som går i programmet, sitter jeg ofte med følelsen av at de vil ha noe konkret å gjøre, noe som øker deres kompetanse, og blir mer attraktive på jobbmarkedet. Eller at de får noe drahjelp på veien mot å starte egen bedrift.

Kunnskaps- og integreringsministeren så dette som et viktig poeng.

– Vi har et arbeidsliv som stiller stadig økende krav til formell kompetanse, noe som blant annet er bakgrunnen til at vi i regjeringen ønsker at fagbrev skal være en del av introduksjonsprogrammet. Så må man også erkjenne at målgruppen for introduksjonsprogrammet har ulik bakgrunn. Noen mangler grunnskoleutdanning, andre har gått veldig lite på skolen, mens andre igjen har doktorgrad. Noen har vært på flukt i mange år og har psykiske utfordringer. Vi må ta hensyn til at folk som kommer til Norge har variert bakgrunn.