Gir hverandre hjelp: Thai-kvinner i Norge støtter og bistår hverandre, viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet. (Personene på bildet er ikke relatert til saken).
Foto: Kari Bye

Thai-kvinner sliter med å finne gode jobber i Norge

Thailandske kvinner med norske ektemenn sliter med å finne arbeid som passer til utdanningen. Samtidig danner kvinnene sterke nettverk hvor de hjelper hverandre, viser ny forskning fra Folkehelseinstituttet (FHI).

Utrop nr. 09/2019 (07.03.2019)

Det bor 10.000 kvinner med thailandsk bakgrunn i Norge, men vi vet lite om dem. Nå har Folkehelseinstituttet (FHI) laget den første kvalitative studien om denne innvandrergruppen.

Studien, som heter Transnational marriages and the health and well-being of Thai migrant women living in Norway er laget av FHI-forsker Melanie Straiton og medforfatterne Naomi Tschirhart og Tone Jersin Ansnes.

I studien intervjuet forskerne 13 kvinner med thailandsk opprinnelse som har kommet til Norge gjennom familieinnvandring, og som har en norskfødt/norsk statsborger som ektemann. 

Ofte stresset

Funnene viser blant annet:

- Thailandsk innvandring til Norge regnes som feminisert. Det vil si at det er overveiende kvinner som kommer til Norge, noe som skiller seg ut fra andre thailandske diasporaer. 

- 63 prosent av thai-kvinnene i Norge er i jobb, noe som er høyere enn snittet på innvandrerkvinner ellers (57 prosent). Samtidig opplever mange vansker med å få jobb som er relevant for utdanningen fra hjemlandet. Kvinner med lavere utdanning opplever også en langt mer prekær jobbsituasjon, og større vansker med å lære norsk.

- Thai-kvinnene som ikke er i en stabil jobbsituasjon etter flere års botid, er ofte stresset med tanke på å hjelpe familien i hjemlandet. 

– Vi ville vite mere

Forsker i Folkehelseinstituttet (FHI), Melanie Straiton, forteller om motivasjonen bak studien.

– Thailandske kvinner er blant de største gruppene av innvandrerkvinner bosatt i Norge, som opprinnelig er fra land utenfor EU. Til tross for at det bor så mange i Norge, vet vi lite om hvordan de har det. I tillegg er de en interessant gruppe fordi mange kommer gjennom familiegjenforening eller familieetablering. I motsetning til mange andre grupper som kommer til Norge for å være sammen med et familiemedlem, har thailandske kvinner ofte en norsk ektefelle. Det kan bety at de har forskjellige opplevelser når de flytter til Norge enn andre familiegjenforente innvandrere.

Thailandske kvinner er en interessant gruppe å forske, ettersom de har en annen form for familiegjenforening enn det som er vanlig, sier FHI-forsker Melanie Straiton.
Foto: Folkehelseinstituttet

Opplever kultursjokk

Mange av de intervjuede kvinnene forteller om fysiske følger av kultursjokk i Norge, blant annet stressrelaterte symptomer. Særlig påvirkes kvinnene av å måtte forholde seg til et helt annen klima.

– Kultursjokk er nok noe som de fleste innvandrere vil oppleve og kan påvirke hverdagen til den
enkelte. Når man flytter til et nytt land så er det mange nye inntrykk og mye nytt. Nytt språk, ny mat, mye folk og for mange, nytt klima. Når alt er fjernt, ingenting er kjent og man kjenner nesten ingen, kan mange oppleve hjemlengsel. I tillegg kan en lang, mørk og kald vinter få de fleste til å føle seg litt nedtrykt. Dette gjelder særlig for mange som kommer fra et varmt land med mye sol og lys.

Straiton legger til at kultursjokket er midlertidig for de fleste.

– Når man etter hvert får et nettverk, klarer å kommunisere, forstår litt mer om samfunnet, og kommer inn i en vanlig hverdag, går dette over, sier hun.

Økonomi som stressfaktor

For de fleste som ble intervjuet til studien, var det å sende penger hjem uproblematisk.

– Mange thailandske kvinner som kommer til Norge sender penger hjem til familien sin. I Thailand er det vanlig at barn forsørger foreldrene sine når de blir eldre, fordi pensjonsordninger ikke er like etablert som i Norge. Noen sender også penger hjem for å hjelpe søsken, eller tantebarn betaler for eksempel utdanning, helsetjenester og andre kostnader.

Unntaket var kvinnene med lav utdanning og lav inntekt.

– Dette kunne være krevende etter hvert. Det var flere grunner for dette, men hovedsakelig fordi disse kvinner oftest jobbet i fysiske krevende stillinger slik som rengjøring eller kjøkkentjenester. Fordi de norske ektefellene ofte hadde lite forståelse for hvorfor kvinner i Thailand trenger å sende penger hjem, måtte kvinner tjener nok til å kunne dekke utgifter i Norge og sende litt hjem til familien. Noen hadde hatt flere jobber samtidig. Over tid påvirket det tunge arbeidet helse deres slik at de ikke kunne jobbe og derfor tjene like mye.

Vanskelig å få inkludert kvinnene

– Hvilke av funn overrasket dere mest?

Det var kanskje ikke så overraskende ut fra hva vi allerede vet om innvandrere generelt, men det som slo oss mest var hvor vanskelig det var for kvinner å komme inn i arbeidsmarkedet. Flere kvinner hadde høy utdanning og god kompetanse i ulike fagfelt, men strevet i mange år etter ankomst med å få stillinger hvor de kunne bruke kompetansen sin. Dette var til tross for gode norskferdigheter og ekstra utdanning i Norge.

– Det andre som slo oss var hvor mye thailandske damer støtter og bistår hverandre. Sosialt nettverk var ikke kun viktig for vennskap og emosjonell støtte men også for informasjon om blant annet rettigheter og helsetjenesten. Kvinner med høy utdanning var særlig en viktig kilde for kvinner med lavere utdanning eller dårligere norskferdigheter.

Viktig å takle problemet

Når studien avdekker lav jobbsikkerhet for mange, viser det til integreringsutfordringer som må håndteres, påpeker forskeren.

– I tillegg hadde noen kvinner opplevd diskriminering både på arbeidsplassen og i jobbsøking. Det er viktig å takle diskriminering og øke jobbsikkerhet for flere.

Å få tilgang til gratis norsk opplæring i flere enn tre år kan oppmuntre kvinner til å fullføre timene, noe som kan hjelpe med integrering, fremhever Straiton.

– I Norge kan familiegjenforente innvandrere få inntil 600 timer av norsk opplæring gratis, men opplæring er kun gratis i tre år. Da flere av disse kvinnene kom til Norge, hadde de enten ikke rett til like mange timer, eller begynte å jobbe før de hadde fullført alle norsk-timene.

Skjevt maktforhold

Noe annet som forskeren drar frem, er det hun ser på som norske myndigheters forventninger til familiegjenforente innvandrere.

– Her skal ektefellen forsørge og hjelpe dem inntil de kan støtte seg selv. Dette kan skape en maktubalanse i et forhold hvor den familiegjenforente blir underlegen. Selv om mange kvinner i denne studien rapporterte at de fikk praktisk, emosjonell og økonomisk støtte fra ektefellen, var det også en opplevelse av at noen menn i enkelte tilfeller misbrukte denne makten. Bedre organisert støtte med råd om utdanning, karriere og sosiale aktiviteter for disse kvinnene kan muligens hjelpe med integrasjon og tilgang til arbeidsmarked.

– Vil studier som omhandler transnasjonale liv blir mer aktuelle i årene som kommer?

– Absolutt. Det har vært økende fokus på dette i det siste årene i fag- og forskningsmiljøer, men lite fokus på helseaspektet.