Ateisten Richard Dawkins har vært den fremste eksponenten internasjonalt for et syn om at naturvitenskapen bør foretrekkes fremfor religion. Men det er ingen motsetning mellom vitenskap og tro, mener fremstående religiøse talsmenn i Norge. Foto: Flickr/lewishamdreamer
Foto: www.flickr.com/lewishamdreamer

Evolusjonslæren: Bare for ateister?

Kan man være religiøs og samtidig støtte evolusjonsteorien? Vi har undersøkt.

Utrop nr. 9/2012 (30.08.2012)

En forsommerdag i fjor tok naturfaglærer Hanna Choat åttendeklassen sin med seg ut i solen for å snakke om evolusjon. Hun fortalte om jordens historie, og hvor lenge det er siden bakterier oppsto, fjellkjeder ble dannet og dinosaurene døde ut. Til slutt snakket hun litt om hvor kort tid menneskene har vært på jorden, sammenlignet med hvor gammel jorden er. Hele tiden var elevene ukonsentrerte og ingen så ut til å høre etter. Omsider tok en av guttene ordet på vegne av hele klassen: «Jeg tror ikke noe på det,» sa han. «Jeg tror Gud skapte oss slik vi er. Ferdig.»

Mange er vant til at det først og fremst er amerikanske kristenfundamentalister som er motstandere av evolusjonsteorien, men de siste årene er det kommet historier fra Storbritannia om muslimske biologistudenter som boikotter  forelesninger om evolusjon, og konflikten mellom religion og evolusjon blusser stadig opp igjen.

Ateistisk markedsføring
‒ Jeg tror de fleste muslimer vil være enige i at hvis en teori hevder at Gud ikke finnes, og ikke harskapt verden, da må teorien avvises, sier

Basim Ghozlan.
Foto: Kjerstin Gjengedal
, Basim Ghozlan, forstander for Det islamske forbundet.

‒ Mange ateister markedsfører evolusjonsteorien som et bevis på at Gud ikke finnes. Da oppstår det automatisk konflikt. Men slik jeg forstår teorien, sier den ingenting om Guds eksistens.

Informasjonsleder i Norsk luthersk misjonssamband, Espen Ottosen, er enig med Ghozlan i at konfliktene oppstår når evolusjonsteorien brukes til å hevde at Gud ikke eksisterer.

‒ Blant kristne er det grovt sett tre ulike måter å tenke om evolusjonslæren på. Den første er såkalt teistisk evolusjon, hvor man tror på evolusjonslæren, men mener at Gud står bak. Den andre er den motsatte ytterligheten: Ung-jord-kreasjonistene som mener at jorden ble skapt for bare noen tusen år siden, og at fossilene skyldes syndefloden. Så har man de som ligger et sted imellom, og det gjelder nok de fleste konservative kristne i Norge i dag. De kan være gammel-jord-kreasjonister eller intelligent design-disipler, og innenfor denne gruppen kan det være store forskjeller, sier han.

Skapelsen er problemet
Kristne, muslimer og jøder deler den sammen skapelsesberetningen. Hvis den leses bokstavelig, blir det vanskelig å godta at livet på jorden har utviklet seg gjennom millioner av år. Men her er det stort rom for tolkning, mener både Ghozlan og Ottosen.

‒ Koranen sier at Gud skapte mennesket gradvis, eller i faser. Noen tolker det som at Han skapte oss som foster. Uansett er Koranen klar på at mennesket utvikler seg, sier Ghozlan, og legger til:

‒ I kristendommen kan Bibelen brukes til å regne ut at jorden ble skapt for bare noen 

Adnan Oktar har skrevet under navnet Harun Yahya og hevder å ha motbevist evolusjonen.
Foto: Wikimedia Commons

tusen år siden, og da vil man få problemer i møte med vitenskapelige funn som viser at jorden er mye eldre. Koranen sier ikke noe om når jorden ble skapt, og den sier heller ikke at Adam nødvendigvis var det første mennesket som har eksistert. Han var vår forfar, men religiøse kilder kan tolkes slik at det også fantes andre mennesker samtidig med Adam.

Ottosen tror at med utviklingen av mer bibelkritisk liberalteologi, er det mange som føler at det blir veldig viktig å tviholde på en bokstavelig bibeltolkning, ellers faller hele troen deres i grus.

‒ Dette med at jorden bare er noen tusen år gammel, er et ganske nytt fenomen. For femti-seksti år siden spilte det ikke noen rolle for konservative teologer hvor gammel jorden var. Og jeg synes heller ikke det er noen grunn til å lese skapelsesberetningen bokstavelig, slik at en dag er det samme som 24 timer, for eksempel. Det betyr ikke at jeg ikke tar Bibelen på alvor, det betyr tvert imot at jeg tar Bibelen på alvor som det den er. Den er ikke en naturvitenskapsbok. Det finnes mye poesi og tallsymbolikk i Bibelen. Jeg er skeptisk til å presse alt som står der inn i en naturvitenskapelig form.

Hvor lang er en dag?
Rabbiner i Det mosaiske trossamfunn, Joav Melchior, er enig med Ottosen.

‒ Om hundre år kan vitenskapen mene noe helt annet enn i dag, men Toraen vil si det samme. Det er fordi Toraen er en bok om verdier, ikke om vitenskap, sier han.

‒ Toraen kan fint leses slik at mennesket er noe som utvikler seg. Det som kan skape problemer, er at det står at verden ble skapt på seks dager. Men den første dagen var det ingen sol, og hvordan kan man telle dager da? Skapelsesberetningen kan tolkes som at tingene skjedde i en viss rekkefølge: Det begynte med lys, som gir energi, og først deretter kan planter og dyr oppstå. De fleste jøder ser ingen motsetning mellom skapelsesberetningen og evolusjonsteorien. I jødedommen har man dessuten alltid stilt spørsmål. På den ene siden er det en veldig tradisjonell lære, på den annen side diskuterer vi alt.

Basim Ghozlan gjetter at 70-80 prosent av muslimer tolker de seks dagene i skapelsesberetningen som seks av våre dager, selv om «dag» ikke har noen mening før solen ble skapt.

‒ Men ett sted står det at en dag hos Gud er som tusen år hos oss. Et annet sted står det hundre tusen år. Så hva er i veien for at skapelsen egentlig var en langsom utvikling over tusenvis av år? spør han.

Politisk markørsak
For noen år siden skapte det oppmerksomhet da den tyrkisk kreasjonisten Harun Yahya skrev en bok hvor han hevdet at alle arter på jorden ble skapt akkurat slik de er i dag, og sendte boken til skoler over hele Europa. Tyrkia er kanskje det landet som, sammen med USA, opplever flest konflikter rundt undervisning i evolusjon.

‒ Jeg tror konflikten rundt evolusjonslæren først og fremst finner sted i noen begrensede miljøer. Tyrkia er i en situasjon hvor sterke grupper vil føre landet i mer religiøs retning, andre i en mer sekulær retning. Da kan sånt som evolusjon bli en politisk markørsak, sier Ghozlan. Han avviser at det er noen generell motstand mot vitenskap blant muslimer.

‒ Hadde dette vært en rent vitenskapelig diskusjon, ville man ikke sett at hele politiske partier var for eller mot evolusjonsteorien. En grunnleggende regel i islam er at sann vitenskap og sann teologi ikke kan kollidere. Profeten sa ofte ting som «se rundt dere, gå omkring og oppdag Guds tegn, bruk fornuften».

Espen Ottosen forteller at en del kristne miljøer er preget av motstand mot naturvitenskap generelt.

‒ De begrunner det omtrent slik: Siden mange ateistiske naturvitenskapsmenn avviser at Gud finnes, så vil de i sin forskning se bort fra Gud, og derfor er det ingen grunn til å lytte til dem. Selv mener jeg at den måten å tenke på, er for snever. Naturligvis er ikke naturvitenskapen alltid hundre prosent nøytral, men veldig mye naturvitenskap bygger på grundig empiri, og da synes jeg man skal være forsiktig med å avvise den. Jeg synes det er leit hvis kristne oppfatter evolusjonslæren som en trussel mot troen.

Begge parter misforstår
Lærer Hanna Choat tror at mye av holdningene hos hennes elever skyldes at læreboken tok opp evolusjon før elevene hadde lært noe om celler, genetikk eller andre ting som kunne hjelpe dem å sette teorien inn i en sammenheng. Hun er ikke av den oppfatning at evolusjonsteorien er noe som skaper stor debatt eller konflikt i Norge generelt eller i norsk skole. Men hun mener også at det er mange misforståelser om evolusjon, både hos motstanderne og tilhengerne.

‒ Blant dem som aksepterer evolusjonsteorien, er det vanlig å tro at evolusjon er målrettet, for eksempel slik at mennesket videreforedles mot stadig høyere intelligens, men sånn er det jo ikke. Jeg vil påstå at enkelte som avviser evolusjon av religiøse årsaker, har forstått de biologiske mekanismene bedre enn mange som bare aksepterer teorien fordi alle andre gjør det, sier hun.

FAKTA:

Evolusjonsteorien

Evolusjonsteorien er den vitenskapelige forklaringen på hvordan dannelsen og endringen av arter foregår. Evolusjonsteorien sier at alle dyr, planter og andre levende organismer har utviklet seg fra en enkel begynnelse for mange milliarder år siden. Etter hvert har enkle arter blitt mer kompliserte og det har utviklet seg mange ulike dyr og planter rundt om på jorda. Dette har tatt millioner av år. Mennesket har også utviklet seg fra andre arter. Evolusjonsteorien er i dag svært omfattende, og er et viktig forklaringsverktøy innenfor mange ulike fagdisipliner.

Artikkelen ble opprinnelig publisert høsten 2012 i Utrops nettutgave.