Øivind Stenersen (68) har brukt sin lange erfaring som lærer og lærebokforfatter for å lage en lettfattelig og oversiktlig historiebok om Norge.
Foto: Are Vogt Moum

Historiebok for nyankomne

Norges historie kan være vanskelig å få grep om. Nå har lærebokforfatter Øivind Stenersen skrevet en historiebok spesielt tilpasset dem som er nye i landet. 

Utrop nr. 4/2015 (22.01.2015)

Bronselur. Sysselmann. Landbrukssamvirke. Fornorskingspolitikk. Ishavsimperialisme. 

Den norske historien er full av ord og begreper. Ikke alle er like lette å forstå. Men nå har det kommet en historiebok skreddersydd for folk som er i ferd med å lære seg norsk. Utrop møter en entusiastisk lærebokforfatter i våre lokaler i Oslo sentrum. 

– Jeg har jobbet mye med å skrive så klart og konsist som mulig, og så har jeg fått mye god hjelp blant annet fra mine redaktører. Det er lagt vekt på samspill mellom bildene og teksten. Meningen er at illustrasjonene i boka skal gjøre innholdet lettere å forstå, sier Øivind Stenersen, mangeårig historielektor ved Ski videregående skole og lærebokforfatter siden 1981. 

Den nyutkomne boka "Norges historie. En innføring" er rikt illustrert.
Foto: Cappelen Damm
Oversikt og innsikt
Tidligere har Stenersen vært medforfatter av en rekke læreverk for videregående skole. 

– Cappelens historieverk for videregående har vært en stor suksess og jeg er stolt av å ha vært en av forfatterne av en bok som så mange norske skoleelever har brukt, sier Stenersen. 

Stenersen (68) ville gjerne gi et bidrag til innvandreres forståelse av norsk historie før han pensjonerer seg. Det var noe av motivasjonen for å skrive den nye boka "Norges historie. En innføring".

– Jeg hadde mange minoritetsspråklige elever mens jeg var lærer, og etter hvert forsto jeg at de som er nye i Norge, har behov for en innføring som ikke går altfor mye i detaljer, men som gir en oversikt over de viktigste trekkene i vår historie og gir innsikt i hva som har preget Norge som land og nasjon. Derfor har jeg forklart alle sentrale begreper både på norsk og engelsk, sier den erfarne lærebokforfatteren. 

Det viktige demokratiet 
Boka tar for seg norgeshistorien fra de tidligste tider, men hele fem av ni kapitler er viet årene fra 1814 og fremover. I en innføringsbok som denne er det spesielt viktig å gi en fremstilling av hvordan demokratiet har utviklet seg, mener Stenersen. 

– Vi har en egen seksjon i boka som vi har kalt "Merkesteiner for frihet og demokrati i Norge". Det synes jeg er et riktig grep i en bok som er ment spesielt for nyankomne. 

I forordet til boka heter det at den "passer spesielt for nivå B1/B2 i Læreplan i norsk for voksne innvandrere". Stenersen forteller at det har vært en lang prosess med å tilpasse språket og innholdet til elever og studenter som ennå ikke behersker norsk til fingerspissene og som ikke nødvendigvis kjenner så mye til norsk historie fra før. 

Øivind Stenersen har lagt vekt på å formidle kunnskap om demokratiets utvikling i sin nye lærebok i historie.
Foto: Øivind Stenersen
Ordliste på innvandrerspråk
– Hvordan ser du for deg at boka kommer til å bli brukt?


– Denne boka kan fungere som en støtte for norsklærere som ikke har fordypet seg i norsk historie. Og den kan brukes i den obligatoriske undervisningen om norsk samfunn som alle flyktninger må gjennom. Men jeg tror også den kan kan fungere godt for erfarne historielærere, f eks i innføringsklasser på videregående. Videre kan den benyttes av dem som tar historie som privatister, eller på videregående for voksne for å skaffe seg en første oversikt før de går løs på de tyngre læreverkene, svarer Stenersen.  

På forlagets hjemmesider vil det bli lagt ut oversettelser av bokas begrepsapparat på blant annet arabisk, kurdisk og tigrinja. 

– Begrepsforståelse er viktig for å lykkes med historie som skolefag. Derfor har vi søkt og fått penger fra det offentlige til å oversette begrepene til innvandrerspråk som har mange brukere i Norge, forklarer forfatteren.