Det er viktig å utfordre islamsk fundamentalisme som all annen religiøs fundamentalisme, mener komikeren Terje Sporsem, som i januar er premiereklar med stand-up-showet "Religion".
Foto: Svein Finneide

Gir IS et humoristisk spark i leggen

– Alt kan tulles med. Til og med islam, sier komikeren Terje Sporsem i et intervju med Utrop.

Utrop nr. 05/2017 (07.02.2017)

Fra 26. januar har han vært i rampelyset med stand up-showet Religion på Oslo Nye – Centralteatret‎. I stykket tar Sporsem for seg tro og ikke minst religiøs fundamentalisme og ekstremisme sett gjennom humoristiske briller. Et tema som mange kanskje ikke ville tatt i med en ildtang, men som Sporsem påpeker:

– Fra før av har jeg tullet med menneskets evne til å drepe hverandre i stykket Krig. I etterkant har jeg lest mye i de ulike hellige skriftene, siden jeg er svært interessert i å lære om religion. Det slo meg at hvis man kan tulle om krig, så hvorfor ikke om religion?

Lest milevis med bøker
For ham har likevel researchen til stykket vært ramme alvor. Både helger og fridager har gått med til å lese.

– Ikke bare har det gått i Bibel, Koran og Torah, men også i annen litteratur om de store verdensreligionene. Det ligger mye arbeid bak en slik forestilling. Man kan ikke bare kaste seg ut i det. Jeg tror nok at publikum skal få det vanskelig med å ta meg på faktafeil.

– Er det et mål i seg selv å krenke religiøse følelser med stykket?

– Jeg skjønner at enkelte vil bekymre seg fordi jeg kommer til å tulle med islam og radikal islamisme i stykket, på bakgrunn av samfunnsklimaet som hersker nå. Samtidig tenker jeg at man nettopp tar islam på alvor med å gjøre den til gjenstand for humor.

Formålet med Religion er, når alt kommer til alt, at alle skal kunne le sammen, uansett om de er kristne, muslimer, jøder eller ateister.

– Jeg tenker det handler om måten satiren gjøres på, men det garanterer ikke at alle vil synes det er greit. Enkelte blir støtt av nesten hva som helst. Selv respekterer jeg folk som er religiøse, men nettopp fordi religion er en så stor makt- og innflytelsesfaktor i manges liv, så skal den utfordres og drives satire med. Vi komikere er den moderne tids gjøglere, de som engang tullet med allmektige konger. For oss er den røde tråden at makt, uansett form, skal utfordres gjennom humoren.

Når barna vil ha svar på alt
– Hvor kommer interessen din for religion fra?

– Jeg har fire nysgjerrige barn som spør meg om alt mellom himmel og jord. Så jeg ville jo gi dem noen svar, og begynte å saumfare alt jeg kunne finne om ulike religioner, livssyn og filosofier. Etter hvert kom vi til en felles erkjennelse om at det er viktig å tilegne seg kunnskap. "Les", som engelen Djbril (Gabriel) sa til profeten Muhammed i hadithene.

Selv har han aldri vært noe særlig religiøs, selv om han erkjenner at han kunne endt opp som Ålesunds svar på Jimmy Swaggart (amerikansk tv-pastor, journ. anm.)

– Jeg har hatt veldig religiøse besteforeldre, og prøvde en periode å bli religiøs selv, uten at det ble noe mer. Jeg hadde nok talens nådegave, men valgte heller mikrofonen på nattklubben enn mikrofonen i nærmeste pinsevennmenighet.

Tar mørkemennene
I Religion gir Sporsem et humoristisk spark i leggen til terrorgruppen Islamsk Stat (IS), og vitser blant annet om norske Syria-krigere. Så langt har det ført til et par "advarende kommentarer" på sms, uten at de kan tolkes som reelle voldstrusler. 

– Teatret og jeg har tatt våre forholdsregler. Radikal islam i seg selv er jo ingen morsom affære, og jeg har vært i kontakt med PST og med muslimske venner for å få praktiske og mer uformelle råd. Regissøren i stykket, Per Olav Sørensen, har også årelang erfaring med kontroversielle temaer, så jeg er i de beste hender.

– Selv står du på ditt, og for den kunstneriske friheten, formoder jeg?

– Når det gjelder ytringsfriheten, er jeg kompromissløs. Jeg ser på den som absolutt. Når folk som Profetens Ummah har lov til å stå på gaten og skrike "drep alle kuffar (vantro)", så har jeg lov til å komme med motytringer på en teaterscene. Humor blir i en slik alvorlig setting en form for ufarliggjøring. Vi må kunne utfordre de konservative. I kristendom, i islam og overalt. Vi må kunne ta opp alle mulige debatter, på alle mulige måter, og uten frykt.

Humor i humørløsheten
– Er religiøse oftere ufrivillige morsomme enn andre?

– Både og. Jeg har ennå til gode å høre en salafist fortelle en god vits. Men jeg ser jo blant tyrkiske venner i Alanya at man ennå har et mer avslappet og ironisk forhold til tro.

Han mener det ligger en slags humor i fanatismen.

– Selv om sterkt religiøse, lettkrenkede og superkonservative i seg selv virker som en ganske humørløs gjeng, så er mye av det verdenssynet de fremhever, noe som enhver komiker og satiriker kan hente inspirasjon fra, som en pekepinn på hvor galt det kan gå hos enkelte, og i hvor stor grad man kan bli en parodi på seg selv.

Orlando til minne
"Truslene" som Sporsem fikk, kom i kjølvannet av en musikkvideo han ga ut tidligere i sommer. Den fokuserte på jihadisme og homofobi i etterkant av Orlando-drapene.

– Videoen ble spredt utover Norges grenser, og til og med The Independent (britisk avis, red. anm) lagde sak om denne. Kommentarene og reaksjonene var ulike, og det virker som om de mest innbitt negative kom fra angivelige "radikale profiler".

– Ser du for deg at folk kan risikere å gå krenket ut av salen etter å ha sett Religion?

– Jeg er forberedt på alt. Jeg opplevde at en tyrkisk fyr som var på et show der jeg testet ut noen tekster om IS til showet, forlot salen. Etter showet fikk jeg vite at han hadde reagert fordi han hadde en kompis som var blitt drept av IS. Problemet var at han bare hørte ordet IS og at folk lo. Han hørte ikke hva vitsen egentlig handlet om. En kan ikke ta forbehold mot absolutt alt.
 
I vitsen tuller Sporsem med de trønderske fremmedkrigerne som har dratt ned til Syria og hvordan trønderdialekten kan gi dem problemer under fredagsbønnen. Det høres kanskje ikke like stilig ut med Allahu Akbar på trønder-arabisk.
 
For ham handler det likevel mer om budskapet enn de enkelte detaljene.
 
– Når man har betalt noen hundrelapper i billett, så er det greit å se hele stykket, slik at man kan danne seg et helhetlig inntrykk. Om man er så lettkrenket, er det kanskje ikke en god idé å ta turen til Centralteatret den helgen. Men har man mage til det, så er man hjertelig velkommen til en kveld hvor man vil både få le, og ikke minst tenke.