Innvandringsinnstramningens president: I Chile har president Sebastian Pinera tvangsreturnert utlendinger som har begått kriminalitet, og vant valget på en retorikk positiv til økt grensekontroll. I andre land i Latin-Amerika følger man etter, i enda mer negativ forstand. Både Brasil og Costa Rica har opplevd voldelige opptøyer mot migranter.
Foto: Fotos TVN

Flyktning- og innvandringskritisk bølge i Sør-Amerika

I Costa Rica blir nicaraguanere trakassert, i Brasil kjeppjages venezuelanere ut av flykningleire. I Chile stemte fattige for den konservative presidentkandidaten som lovte innstramninger. Går Sør-Amerika i de samme høyrepopulistiske fotsporene som Europa?

Utrop nr. 37/2018 (27.09.2018)

Svaret fra Benedicte Bull, professor ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo, og en av Norges fremste Latin-Amerika-eksperter er nei.

– Situasjonen i Sør-Amerika har et helt annet preg og en helt annen sammensetning enn i Europa, så forskjellene i både retorikk og praktisk politikk er ganske store, forklarer hun til Utrop.

Sør-amerikanere har hatt en annen historie med migrasjon, og selv om man nå går stadig i retning av innstramninger og grensekontroll kan ikke dette sammenliknes med europeisk høyrepopulisme, mener universitetsprofessor og Latin-Amerika-ekspert Benedicte Bull.
Foto: sum.uio.no

Voice of America har de siste dagene rapportert om voldelige protester i Costa Rica etter at flere hundre nicaraguanere har brukt en park i den costaricanske hovestaden San Jose som tilholdssted. Lokalinnbyggere føler at de nyankomne har okkupert parken. Opptil 23.000 nicaraguanere har søkt tilflukt i landet grunnet den vanskelige politiske situasjonen i nabolandet.

Sammenstøt
VG kunne også for noen dager siden melde om sammenstøt mellom lokale innbyggere og venezuelanske flyktninger i grensebyen Pacaraima i Brasil. 

Innbyggerne organiserte en protest mot en leir hvor mennesker fra Venezuela har søkt tilflukt. Opptrinnet til protestene kom som følge av at en lokal forretningsmann, ifølge myndighetene ble ranet, knivstukket og slått. Situasjonen eskalerte da noen av innbyggerne satte fyr på eiendelene og teltene i leiren der flyktningene bodde. Ifølge NTB skal også hjemmelagde bomber ha blitt kastet på leiren.

Bull mener situasjonen må sees i lys av den langvarig humanitære katastrofen i Venezuela.

– Venezuelanerne har i lengre tid reist til nabolandet Colombia, etter at colombianerne tidligere flyktet fra krigen i sitt land til Venezuela. Der er venezuelanerne i hovedsak blitt tatt godt i mot godt imot. Dette er en form for migrasjon som regnes som "nærkulturell", og hvor de som flykter har blitt sett på som "broderfolk" av mottakerlandene. Det siste året er antallet økt betydelig, og venezuelanere har også begynte å dra til Brasil, Ecuador og så videre. Det er kommet veldig mange flere til Colombia, og det er som om det skulle bryte ut konflikt eller en humanitær katastrofe i Sverige, og det hadde kommet 500.000 fattige svensker over grensen til Norge.

Største folkevandring på lenge
Bull viser til FN-uttalelser, som omtaler utvandringen fra Venezuela en av de største folkvandringene i Latin-Amerikas historie.

– Frem til nå har innvandring og migrasjon, eller for den saks skyld det å søke asyl internt i Latin-Amerika vært relativt uproblematisk. Flesteparten av landene i Sør-Amerika har hatt en liberal grensepolitikk. I grenseområder har folk familie på hver side av grensen, og det har vært vanlig å kunne reise passfritt mellom nabostater. Først nå som utvandringen og fluktstrømmen når såpass store mengder, begynner utfordringene å melde seg. Det som gjør situasjonen vanskelig er at mange av områdene der venezuelanerne kommer til er fattige og har store sosiale utfordringer med mye kriminalitet, lite jobber og uformell økonomi.

Høyresiden leder an
Noe av det nærmeste man kommer "europeiske tiltak og retorikk" er enkelte politikerutspill, blant annet i Brasil, om å stenge grensene.

– I seg selv er dette også vanskelig å gjennomføre. Det er for store og uoversiktelige områder. Andre sør-amerikanske land sliter også med ressurser og geografi til at de kan ha en form for langt strammere grensekontroll, slik man har i Europa og USA.

Likevel begynner også endringer å skje i den praktiske politikken, sier hun.

Grensepatruljering: I Costa Rica har politiet ansvaret for å gjennomføre grensekontrollen, og har de siste månedene tatt imot en stor flyktningstrøm fra nabolandet Nicaragua (Foto: Illustrasjon).
Foto: Mario Melendez

– Ecuador begynt å innføre obligatoriske passkontroller, noe som vil ramme venezuelanere, som ofte reiser passløst ut av landet. Også Peru vil stenge grensen.

Ifølge Bull er en av de få likhetene med Europa at innstramningslinjen har flest tilhengere på den mer ekstreme høyresiden. 

– Her har vi kreftene som slår an og som vil bruke den nåværende krisesituasjonen til å slå politisk mynt.

Innstramningsvillige chilenere
Ofte er mottakerlandenes økonomiske, politiske og historiske situasjon helt forskjellig, og det kan spille en avgjørende rolle, hvor Chile er kanskje det landet som ligger nærmest europeisk retorikk og politikkutføring, forklarer Bull.

– I Chile har migrasjonskritisk retorikk nådd frem til den lavere middelklasse, som ofte føler seg utkonkurrert av colombianere, peruanere, venezuelanere og haitianere. Mange fattige chilenere  stemte på den konservative kandidaten Sebastian Pinera på grunn av hans klare standpunkter om grensekontroll og innstramninger på hvem som skal inn i landet. Også mellom Costa Rica og Nicaragua er det store velstandsforskjeller. Fordommer mot nicaraguanere har utviklet seg over tid i Costa Rica, men så langt har ikke dette blitt et så viktig politisk tema.